Oskar Skaug
Oskar Edvard Skaug (født 11. juli 1880 i Trondheim, død 6. mai 1955)[1] var en norsk organist og musikkpedagog. I 1911 stiftet han Trondhjems Musikskole, forløperen for både Trondheim kommunale musikkskole og Musikkonservatoriet i Trondheim. Ved siden av å drive musikkskolen arbeidet han som organist, blant annet i Vår Frue kirke i Trondheim. Han var sterkt svaksynt, og de siste 30 årene av sitt liv var han helt blind.
Oskar Skaug | |||
---|---|---|---|
Født | 11. juli 1880 Trondheim | ||
Død | 6. mai 1955 (74 år) | ||
Beskjeftigelse | Musikkskoledirektør 1911–1955, organist i Vår Frue kirke, Trondheim 1917–1947 | ||
Utdannet ved | Musikkonservatoriet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge |
Bakgrunn og oppvekst
redigerLike etter at Oskar ble født, flyttet familien fra Trondheim til Nord-Østerdalen, der han vokste opp i fattige kår, men i et hjem med mye musikk. Familien hadde blant annet et harmonium.[2]
Som gutt fikk han en øyesykdom som gjorde ham svært svaksynt. Foreldrene hadde ikke mulighet til å ta seg av den nesten blinde sønnen, og det var meningen han skulle settes bort på legd. Dette ble det ikke noe av, Oskar ønsket sterkt å få skolegang, og da han var ti år gammel, fikk han begynne som elev ved den nordenfjeldske blindeskolen på Gløshaugen i Trondheim.[3] Skolen flyttet i 1893 til Klæbu. På blindeskolen hadde elevene vanlige skolefag, lærte et håndverk og fikk noe undervisning i musikk. Skolen hadde et elevorkester, der han spilte både klarinett og kontrabass. Det håndverket han lærte, var skomakeri. Oskar er omtalt som en begavet elev.[3]
Skomaker og organist
redigerDa han var ferdig med blindeskolen i 1898, leide han og en skolekamerat et verksted i Trondheim, og ville prøve å tjene til livets opphold som skomakere. Dette ga ikke stort utkomme, så Skaug tok musikeroppdrag ved siden av. Han spilte på fester og andre tilstelninger. I 1899 gjennomgikk han en øyeoperasjon som ga ham litt bedre syn på ett øye. Etter dette kunne han lese vanlige noter.[3]
Ved folketellingen for 1900 er han registrert som «Skomager for egen regning og Organist», og han bodde hjemme hos foreldrene sammen med fire yngre søsken.[4]
I 1901 ble han ansatt som organist i Strinda kirke og Ranheim kapell. Organiststillingene var ikke godt betalt, men de bedret og sikret likevel hans økonomiske kår. Han ble kjent blant folk i byen, fikk musikkelever og akkompagnerte sangere og fiolinister ved ulike tilstelninger. Han holdt også en del kirkekonserter. Etter hvert sluttet han som skomaker og livnærte seg som musiker.[3]
Skaug innså at hvis han skulle arbeide som profesjonell musiker, måtte han skaffe seg en bedre utdannelse enn den blindeskolen hadde kunnet gi ham. Høsten 1906 fikk han støtte fra et legat, og reiste til Oslo, der han hadde fått elevplass ved Musik-Konservatoriet. Ved konservatoriet studerte han med Peter Lindeman, Catharinus Elling og Geburg Aasland.[1] Våren 1908 tok han eksamen med beste karakter.[3]
Musikkskoledirektør og organist
redigerEtter eksamen ved konservatoriet reiste han tilbake til Trondheim, og fortsatte som organist og musikklærer. Han hadde nå et sterkt ønske om å gi andre samme muligheter som han selv hadde fått, og ville opprette en musikkskole i byen, drevet etter samme retningslinjer som konservatoriet i Oslo. Han mottok noe økonomisk støtte, blant annet fra et legat etter Toldkasserer A.C. Schults, og i september 1911 åpnet han Trondhjems Musikskole i leide lokaler. Skolen hadde trange økonomiske kår, og i 1913 aksepterte Skaug et tilbud om en organiststilling i Tromsø, men han ble ikke lenge der. Allerede i 1914 var han tilbake i Trondheim, arbeidet videre med musikkskolen og giftet seg med sin forlovede, Sigrid Hagen fra Rissa. Hun hadde utdannelse som lærer fra Industriskolen i Oslo, og hadde fått undervisning i sang ved Statens Sangkurs. Hun tok også organisteksamen[5] og drev musikkskolen sammen med sin mann. De to ga flere konserter sammen, både i Norge og Sverige. Hun sang, og han akkompagnerte henne på orgel.[6]
Skaug arbeidet fra 1917 som organist i Vår Frue kirke i Trondheim, ved siden av å drive musikkskolen. Synet hans ble stadig mer svekket, og fra 1922 var han helt blind. Da kirken anskaffet et moderne orgel med 50 stemmer, fryktet mange at han ikke ville klare overgangen fra det enkle orgelet som tidligere hadde stått der, men Skaug lærte seg å spille på det nye orgelet, og fortsatte som organist i Vår Frue til 1947.[6]
Da han døde i 1955, tok hans kone over som direktør for musikkskolen. Hun ledet den til hun døde i 1969. Senere ble Trondhjems Musikskole videreført i to nye institusjoner i byen: Trondheim kommunale musikkskole og Trondheim musikkonservatorium.
Foreningsmann og musikkskribent
redigerSkaug og flere av de andre elevene fra blindeskolen møttes ofte i Trondheim den første tiden etter eksamen (1898), og ble enige om å starte en hjelpeforening for blinde, med noe støtte fra blindeskolen. Foreningen ble stiftet som De Blindes Selvhjælpsforening. Den skiftet etter hvert navn til Nordenfjeldske Blindeforbund. Skaug var med i det første styret, og var senere formann i flere år. Noen år senere var han med og stiftet Norges Blindeforbund, og var forbundets første formann.[7]
Skaug var medstifter av Trøndelag Organistforening og styremedlem i Norges Organistforening, Trondhjems Konsertforening og Trondhjems Musiklærerforening. Han var i flere år musikkanmelder i Arbeider-Avisa, og utgiver av Trøndersk Musikblad (1921–1940). I tillegg til å spille andres musikk, komponerte han selv flere koraler, blant annet Ser jeg meg i verden om.[1]
Referanser
rediger- ^ a b c Kragemo, Helge Bergh (1980). «Skaug, Oskar». Cappelens musikkleksikon. 6. Oslo: Cappelen. s. 80. ISBN 8202036909. OCLC 4640841.
- ^ Halberg (2007), s. 114
- ^ a b c d e Aasland (1959)
- ^ «003 Oskar Edv. Skaug - 02 - 0019 Voldsminde - 077 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1900 for 1601 Trondheim kjøpstad - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 5. juni 2019.
- ^ Halberg (2007), s. 117
- ^ a b Halberg (2007), s. 118
- ^ Halberg (2007), s. 116
Kilder
rediger- Christiansen, Per (16. juli 2011). «Musikalsk glede i 100 år». Adresseavisen: 2.
- Halberg, Maren Kværness (2007). «Oskar Skaug – skomakeren som ikke ble ved sin lest». Årbok for Nord-Østerdalen: 114–199.
- Aasland, Geburg (1959). Blindesaken i Norge. Norges blindeforbund. s. 184–187.