Geburg Aasland
Johannes Geburg Kristian Aasland (født 13. august 1886 i Kragerø, død 9. april 1970 i Oslo) var en kjent og profilert blindesaksmann og foredragsholder. Av yrke var han organist og komponist.
| Geburg Aasland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. aug. 1886[1][2] Kragerø | ||
| Død | 9. apr. 1970[1][2] (83 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Aasland mistet synet som spedbarn. Han ble en av de mest profilerte blinde i Norge gjennom store deler av 1900-tallet. Det var foredragsvirksomheten som gjorde ham landskjent; i nærmere to mannsaldre drog han Norge rundt og holdt musikkforedrag for ulike foreninger.
Særlig kjent ble han under den annen verdenskrig, da hans foredragsvirksomhet brakte ham i konflikt med okkupasjonsmyndighetene. Han brukte sine opptredener til å komme med klare spark til både tyskerne og de norske NS-myndighetene, og ble belønnet med taleforbud juni 1941. Geburg Aasland fant måter å omgå forbudet på. Det går mange anekdoter om Aaslands ulike markeringer av sitt syn på okkupasjonsmakten. Når han opptrådte, fremførte han for eksempel Bjørnsons «Den norske sjømann»; denne teksten fikk dobbel betydning under de rådende omstendighetene. Aasland gjorde det heller ikke helt enkelt for «nazipresten» i Ullern kirke. Da en jøssingprest som skulle preke, ble syk, og nazipresten uventet overtok, spilte Aasland «Hadde jeg vinger, så ville jeg fly» for den fullsatte kirken. Et av mange spark kom han med da den daværende presten i sognet, den profilerte NS-mannen Peder Blessing Dahle, fikk stillingen som «biskop» i Bergen. Han ble hilst farvel av organisten med salmen «Siste reis».
Aasland fikk sin musikkutdannelse ved Kristiania blindeinstitutt 1896–1904 og senere ved Musikk-konservatoriet hvor han også etter endt utdannelse virket som timelærer noen år. I 1910 ble han ansatt som organist i Ullern kirke, en stilling han ble i gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Foruten å virke som organisk skrev han komposisjoner for piano, orgel og kor m.m.
Allerede i studietiden holdt Aasland sitt første foredrag for Kristiania Folkeakademi, og han ble etterhvert en meget etterspurt foredragsholder for foreninger av ulike slag, og han turnerte landet med sine musikkforedrag.
Aasland var meget engasjert i blindesaken, blant annet ble Østlandske blindeforbund stiftet på Geburg Aaslands hybel i 1907, og han var den første redaktøren av Norges Blindeforbunds blad rettet mot allmennheten, Blindesaken. I 1959 ga han ut boken Blindesaken i Norge og i 1968 kom hans selvbiografi I kamp med skjebnen.
Geburg Aasland giftet seg med Signe Hennum i 1911 og fikk fire barn. I 1956 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Geburg_Aasland[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johannes Geburg Kristian Aasland, Norsk biografisk leksikon ID Geburg_Aasland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]