Oselva (også skrevet Oselvo) er ei elv i Bjørnafjorden og Bergen kommuner i Vestland. Den starter fra Samdalsvatnet og renner gjennom en rekke innsjøer, med korte elvestrekninger mellom. De største av innsjøene er Hauglandsvatnet, Gåssandvatnet, Vinddalsvatnet og Hetleflotvatnet. Elva munner ut i Fusafjorden ved Osøyro. Over Samdalsvatnet kalles elva Samdalselva, som har utspring på Gullfjellet, like ved grensa til Samnanger. Regnet fra utspringet på Gullfjellet er elva 29,0 km lang, og har et nedbørfelt110,35 km².[1] Middelvannføringen ved munningen er 9,52 m³/s.[1]

Oselva
Oselva ved Bahus
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommuneBjørnafjorden, Bergen
Lengde totalt29 km
Nedbørfelt110,35 km²
Middelvannføring9,52 /s
StartSamdalsvatnet
  – Høyde60 moh.
  – Koord.   60°18′18″N 5°30′17″Ø
Fjerneste kildeGullfjellstjørnane på Gullfjellet
  – Høyde860 moh.
  – Koord.   60°22′26″N 5°35′12″Ø
  – VannstrengTverrelva, Hausdalselva, Samdalselva
MunningFusafjorden ved Osøyro
  – Koord.   60°11′02″N 5°28′14″Ø
SideelverKvernelva, Vallaelva, Stokkedalselva, Sagelva, Nordelva, Frotveitelva, Samdalselva

Oselva nedenfor Røykenesvatnet

Natur rediger

Dalbunnen er flat og elva har flere steder lagt opp grus- og sandterrasser. Vassdraget har et stort naturmangfold knyttet til elveløpsformer, botanikk og vannfauna.[2] Store mengder dykkender og sangsvaner har tilhold i vassdraget både i trekktiden og vinterstid. Den rødlistede arten elvemusling finnes også i elva.[3]

Bruk rediger

Områdene langs elva er i stor grad utnyttet til landbruksformål og bebyggelse. Bebyggelsen er hovedsakelig konsentrert rundt tettstedene Søfteland og Osøyro. E39 følger vassdraget fra Osøyro til Kalandseidet, og fylkesvei 164 går videre opp Hauglandsdalen.

Nedbørfeltet er blant Bergens viktigste friluftsområder. Både fjellområdene og skogen i Raudlimarka er mye brukt av turfolk, og selve vassdraget benyttes blant annet til kanofart, elvepadling og bading.[3]

Fiske rediger

Oselva er blant de beste lakseelvene i Hordaland og er attraktiv for sportsfiskere. Elva er spesielt kjent for at laksen her har en tidlig oppvandring fra havet. Vassdraget er lakseførende over 26 kilometer, hvorav ni kilometer er elv og resten innsjø. I vassdraget finnes foruten laks også ørret, sjøørret, røye, ål, gjedde og trepigget stingsild.[3]

Vern rediger

Vassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging gjennom Verneplan I for vassdrag. Hovedbegrunnelsen for vernevedtaket var betydningen for friluftslivet grunnet beliggenheten nær større tettsteder.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 11. november 2014
  2. ^ a b «055/2 Oselva». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 15. oktober 2021. 
  3. ^ a b c «F3 Oselvvassdraget (055.7)» (PDF). Forvaltningsplan for vassdrag. Bergen kommune, Grønn etat. 2009. Arkivert fra originalen (.pdf) 12. november 2014. Besøkt 12. november 2014. 
Autoritetsdata