Orthocladiinae er en artsrik underfamilie av mygg. De finnes i alle ferskvannsmiljøer rundt omkring i verden – de er de eneste høyere insekter som finnes i Antarktis.

Orthocladiinae
Cricotopus bifasciatus, hann
Nomenklatur
Orthocladiinae
Edwards, 1929
Populærnavn
fjærmygg[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieFjærmygg
Økologi
Antall arter: ca. 2400, 245 arter i Norge
Habitat: Ved alle ferskvann, men også på land, i jord, i sopp, i død ved og i gjødsel.
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i

Utseende rediger

De voksne fjærmyggene er bitte små til middelsstore mygg, 1 - 10 mm lange, med ganske spinkel kroppsbygning. Mange arter er mørke på farge, andre er livlig grønne eller gule, ofte svartflekkete. Bakkroppen er lang og tynn hos hannene, kraftig og kjegleformet hos hunnene. Beina er vanligvis lange og slanke. Orthocladiinae er ofte forholdsvis fargerike.

Hodet er nokså lite, kortere enn bredt, med nyreformede fasettøyne som ikke møtes oppe på hodet. Punktøyne (ocelli) finnes ikke. Munndelene er lite fremtredende, disse myggene har ikke sugesnabel. Hannene har fjærformede antenner, mens antennene hos hunnene er ganske korte og sylindriske.

Vingene er lange og smale, og de fremste vingeårene er vanligvis sterkere utviklet enn de bakenfor. Noen arter har sterkt reduserte vinger eller mangler dem helt. Hannene hos Orthocladiinae har forholdsvis enkle kjønnsorganer med en enkel, mer eller mindre fingeraktig gonostylus.

Larvene er vanligvis lange og tynne, sylindriske, med en liten, men tydelig hodekapsel, vanligvis blekt fargede, sjelden røde som hos de fleste Chironominae. De har et par vorteføtter på det fremste segmentet og et på det bakerste.

Levevis rediger

Fjærmygg finnes ned til 30 meters dyp i havet og opp til over 5000 meters høyde i fjellområder. Denne gruppen har også forholdsvis mange arter som lever i fuktig jord.

De fleste av artene har larver som lever i ferskvann, både rennende og stillestående, men det finnes også en god del arter som har larvene på land, i jord, i sopp, i død ved og i gjødsel. Noen arter lever også som parasittervanninsekter. Larvene utvikler seg gjennom fire larvestadier, denne utviklingen kan ta så lite som en uke og så mye som flere år, avhengig av forholdene.

De voksne dyrene tar trolig lite næring til seg og lever ganske kort tid. Hannene av mange arter former svermer, og hunnene ser ut til å bli tiltrukket til disse av summingen fra hannenes vingeslag. Fjærmyggene stikker ikke, men de kan av og til oppleves som plagsomme da de er veldig tallrike og har en tendens til å komme inn alle steder, som øyne, nese, munn og ører. Noen arter kan også utløse alvorlige allergireaksjoner.


Systematisk inndeling rediger

 
Belgica antarctica, en vingeløs art, er en av meget få insekter i Antarktis

Artstallene følger [2]

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. mars 2021. Besøkt 27. mars 2021. 
  2. ^ Torbjørn Ekrem, Patrick Ashe, Trond Andersen og Elisabeth Stur (2017) Chironomidae (non-biting midges. Side 813-863 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera. Volume 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.

Kilder rediger

  • Lindegaard, C. 1997. Diptera Chironomidae, Non-biting Midges. Side 265-294 i: Nilsson, A.N. (red): Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Apollo Books, Stenstrup.
  • Schnell, Ø.A. og Aagaard, K. 1996. Chironomidae, fjærmygg. Side 210-248 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.
  • Sæther, O.A., Ashe, P. og Murray, D.A. 2000. Family Chironomidae. Side 113-334 i: Papp, L. og Darvas, B. (red): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Appendix. Science Herald, Budapest.

Eksterne lenker rediger