Opo (Ullensvang)

Opo (uttales «åpo») er ei elv i Ullensvang kommune i Vestland. Den har utspring fra Opesjovatnet (1 014 moh.), helt vest på Hardangervidda, og munner ut i Sørfjorden ved Lofthus. Selve Opo er 7,75 kilometer lang. Medregnet tilløpselvene Bleio og Nappo har elva en total lengde på 18,4 km og et nedbørfelt på 65,67 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,34 m³/s.

Opo
Opos munning i Sørfjorden
Land		Norge
Fylke		Vestland
Kommune		Ullensvang
Lengde hovedløp		7,75 km
Lengde totalt		18,4 km
Nedbørfelt		65,67 km²
Middelvannføring		4,34 m³/s
Start		Opesjovatnet
– Høyde		1 014 moh.
– Koord.		60°18′07″N 6°44′16″Ø
Fjerneste kilde		I Napphellebotnen
– Høyde		1 380 moh.
– Koord.		60°14′21″N 6°46′52″Ø
– Vannstreng		Nappo – Bleio – Opo
Munning		Sørfjorden ved Lofthus
– Koord.		60°19′18″N 6°39′04″Ø
Sideelver		Skrikjo, Kjølo, Bleio, Vedåna (Ysjo)

Elvas løp

Vassdraget starter som flere mindre elver som samles i Opesjovatnet. Den lengste og største av tilløpselvene har utspring i Napphellebotnen, nord for Jarnhaugen (1 622 moh.). Elva, som her kalles Nappo, renner herfra mot nord over viddelandskapet. Nappo munner ut i vestenden av Øvra Opesjovatnet (1 162 moh.), som også får tilløp av flere mindre elver med utspring på Gravdalseggi i øst. Fra Øvra Opesjovatnet renner den korte men strie elva Bleio ned til munningen lengst øst i Opesjovatnet. De største av de øvrige tilløpene til vatnet er Ysjo (Vedåna), som kommer fra sørvest og har utspring fra Ysjevatnet sør for Røvilseggi, og Kjølo, som kommer fra nord med utspring fra Kjølevotni, mellom Kvanndalshøgdi og Rjuven.

Opo renner ut fra Opesjovatnet i nordvest, og passerer deretter gjennom det lange og smale Solbjørgvatnet (998 moh.), og fortsetter mot nord-nordvest til den når fjellkanten over Lofthus like sørøst for fjellet Nosi. Her snur elva nesten 180 grader og danner fossen Rjukande, som styrter ned gjennom et trangt og vilt juv ned mot Opedalen. Det sørvendte juvet gjør at selve fossen er vanskelig å se fra dalen under, men skyer av fossesprøyt stiger stadig opp over kanten så det ser ut som det ryker, og dette har gitt fossen sitt navn.

Etter Rjukande ligger i rask rekkefølge fossene Opofossen, Bjødnabykset og Mælafossen. Til Bjødnabykset hører en historie om hvordan fossen fikk navnet sitt: En sauegjeter var å gjetet sauene sine i fjellsidene ved Opo da han oppdaget at en bjørn hadde gått til angrep på en av sauene hans. Gjeteren ble sint og ville slå i hjel bjørnen, og bjørnen flyktet. Mannen satte etter bjørnen, helt til de kom til en av fossene i Opo. Der bykset bjørnen over fossen, og det bykset klarte ikke mannen å gjøre etter bjørnen, og han måtte gi opp jakta. Etter det ble fossen hetende Bjødnabykset.

Etter at de bratteste fjellsidene er tilbakelagt renner Opo sammen med den mindre sideelva Skrikjo, som også kommer ned fra Hardangervidda, og danner den imponerende Skrikjofossen. Opo renner deretter gjennom bygda Lofthus, hvor den er noe roligere, men fremdeles ganske stri. Her danner elva det naturlige skillet mellom den gamle gården Opedal og Hordatun, hvor blant annet Hardanger Folkehøgskule ligger. Elva har her gravd seg ned i løsmassene og danner en liten men smal dal, Elvadalen, som omslutter hele den siste delen av elveløpet. Til slutt når elva Sørfjorden like nord for Ullensvang kirke.

Bruk og vern

Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973, med vassdragets urørthet som grunnlag for vernet. Stort sett hele den delen av nedbørfeltet som ligger oppe på vidda ligger innenfor Hardangervidda nasjonalpark.

Rundt dalen er det laget en tursti som starter fra Veisane barnehage, går gjennom Tellmyrane opp til ei bru, og over Tveitane tilbake til Hordatun. Fra brua er det fin utsikt til Opo. Det går også en litt mer krevende tursti fra brua og opp til Bjødnabykse.