Operation rädda Danmark
Operation rädda Danmark var en planlagt, men aldri utført svensk militæroperasjon på slutten av andre verdenskrig. Planen gikk ut på at svenske styrker (sammen med danske polititropper som ble utdannet i Sverige under krigen, og den danske brigade) skulle landstige i det av Tyskland okkuperte Danmark i første halvdel av 1945. Men så kapitulerte Nazityskland og dermed også de tyske styrkene i Danmark innen planen rakk å bli satt i verk. Strategisk mål var å besette øya Bornholm og de danske stredene når Det tyske rike var i ferd med å bryte sammen, særlig for å komme en sovjetisk okkupasjon i forkjøpet. I tilfelle Bornholm rakk Sovjetunionen å okkupere øya innen svenskene var klare til innsats.
Sverige hadde gjennom krigsårene klart å ruste opp til en militærstyrke på 500 000 mann (medregnet fremmedstyrker av nordmenn og dansker).
Beskrivelse rediger
Den 4. mai 1945 hadde den svenske hær under generalmajor Carl August Ehrensvärd fattet de siste beslutninger forut for den planlagte svenske invasjon av det østlige Danmark. Planleggingen var blitt innledet allerede rundt juletider i 1943. Invasjonen skulle skje samtidig med et alliert angrep på vestre Danmark. En uke tidligere hadde den amerikanske generalmajor fra United States Army Air Forces og stedfortredende kommandør for U.S. Strategic Headquarters in Europe, Frederick L. Anderson, besøkt Sverige og drøftet operasjonene med statsminister Per Albin Hansson.
Den planlagte operasjon Rädda Danmark bestod av to deloperasjoner: Rädda Själland og Rädda Bornholm.
For å kunne iverksette planen var det tenkt å benytte 1 158 overveiende små troppetransportfarkoster og rundt 100 marineskip. Fra svensk side skulle to større enheter av divisjonstyrke settes inn. Armekorpset som skulle benyttes bestod av den svenske 1. og 2. divisjon, den 7. motoriserte brigade og den 8. stridsvognbrigade. Dertil kom tallrike mindre enheter, og om lag 4 000 danske soldater som var blitt stridstrent i Sverige. I alt dreide det seg om rundt 60 000 soldaten med var 6 000 kjøretøy. I tillegg kom marine- og flystyrker.
De tyske styrker på Sjælland bestod i det aktuelle tidsrom av ca 28 000 soldater, som hadde forberedt havnene for sprengning. I Helsingør lå et skip som skulle blokkere havnen. Også Københavns havn skulle tyskerne blokkere på lignende måte. De tyske sjøstridskrefter i København bestod av Tysklands eneste to gjenværende krysserne Prinz Eugen og Nürnberg, fire jagere og diverse minesveipere og mineleggere og patruljebåter.
De svenske og danske oppstillinger av tropper i Skåne var i gang, og den tidligst mulige termin for invasjonen var satt til 18. mai 1945. Første angrepsbølge skulle bestå av 6 000 mann og de skulle foreta et overraskelsesangrep på Helsingør-området. Ved Skånes vestkyst var det oppstilt tungt kystartilleri (21 og 15 cm) til ildstøtte. Videre skulle de svenske krigsskip Oscar II og Tapperheten gi ildstøtte. Det svenske flyvåpen skulle gi taktisk støtte fra luften.