Omar Efraín Torrijos Herrera
Omar Efraín Torrijos Herrera (født 13. februar 1929 i Santiago i Veraguas-provinsen i Panama, død 31. juli 1981 i Coclesito ved Penonomé i Coclé) var de facto leder av Panama mellom 1968 og 1981.
| Omar Efraín Torrijos Herrera | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Omar Efraín Torrijos Herrera 13. feb. 1929[1][2][3][4]  Santiago de Veraguas | ||
| Død | 31. juli 1981[1][2][3][4] (52 år) Penonomé, Coclé | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militær |
||
| Utdannet ved | Western Hemisphere Institute for Security Cooperation |
||
| Barn | Martín Torrijos, Dumas Torrijos Pauzner |
||
| Parti | Partido Revolucionario Democrático |
||
| Nasjonalitet | Panama |
||
| Gravlagt | Panama |
||
| Utmerkelser | José Marti-ordenen, storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1977)[5] |
||
| Panamas leder | |||
| 11. oktober 1968 – 31. juli 1972 | |||
| Forgjenger | Arnulfo Arias (president) | ||
| Etterfølger | Florencio Flores Aguilar | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
.jpg)
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Omar Torrijos var sjette sønn av grunnskolelæreren José María Torrijos og Joaquina Herrera. Faren var opprinnelig fra Colombia.[trenger referanse]
Etter grunnskolen gikk han på Escuela Normal J. D. Arosemena.
I februar 1946 begynte han takket være et stipend fra regjeringen i El Salvador på dette landets militærakademi Academia Militar General Gerardo Barrios.[trenger referanse] Der fikk han av medstudenter tilnavnet «el indio» (indianeren).[trenger referanse] Han ble uteksaminert derfra som fenrik.[trenger referanse]
Etter eksamen reiste han åpenbart i 1952 tilbake til Panama og trådte inn i nasjonalgarden som underløytnant (subteniente).[trenger referanse] I 1955 ble han løytnant, i 1956 kaptein, i 1960 major, i 1966 oberstløytnant og i 1968 oberst.
PolitikkenRediger
Torrijos ble aldri offisielt valgt til president i Panama, men i stedet holdt han flere titler, inkludert «leder for revolusjonen i Panama» og «supreme sjef for regjeringen».[trenger referanse] Selv om han ble ansett som en venstreorientert diktator, hadde han samtidig en viss politisk støtte fra USA, mye på grunn av at han var imot kommunismen og Sovjetunionen.[trenger referanse] Hans politikk var i stor grad basert på progressivitet.[trenger referanse]
Torrijos er kjent for at han i 1977 forhandlet frem Torrijos-Carter traktatene som til slutt ga Panama full suverenitet over Panamakanalen.
Torrijos tålte dårlig politisk opposisjon. Mange av hans politiske motstandere ble fengslet, forvist fra landet, drept eller «forsvant».[trenger referanse] Det offentlige hele tiden plaget av korrupsjon og nepotisme, som gjorde Panama til det landet med høyeste forholdet offentlig gjeld per innbygger.[trenger referanse] I 1978 gikk han av som leder av regjeringen, men han var fremdeles de facto hersker over landet, mens en annen av hans tilhengere, Aristides Royo var en gallionsfigur som president.[trenger referanse]
Han hadde nådde graden oberstløytnant i 1966 og kort tid etter et statskupp i 1968, ble Torrijos forfremmet til oberst og gjort til kommandant for den panamanske nasjonalgarden.[trenger referanse]
DødRediger
General Torrijos døde i en alder av 52 år da flyet han var ombord i krasjet inn i en fjellvei under kraftig uvær.[trenger referanse] På grunn av begrenset dekning med radar i Panama på denne tiden, ble ikke flyet meldt savnet før nesten en dag etter at krasjet fant sted.[trenger referanse]
Etter en statsbegravelse ble Torrijos gravlagt i kirkegården Amador i Casco Viejo, før den ble flyttet til et mausoleum i nærheten av Panama by. Han ble etterfulgt som sjef for Nasjonalgarden og de facto leder for Panama av Florencio Flores, som senere ble etterfulgt av Rubén Darío Paredes.
Torrijos dødsfall generere diverse spekulasjoner om at han var offer for et attentat eller komplott.[trenger referanse] At Torrijos ble myrdet av amerikanske interesser, som hadde plantet en bombe om bord på flyet hans (organisert av agenter fra CIA) er den mest kjente spekulasjonen.[trenger referanse] Torrijos døde kort tid etter innsettelsen av USAs president Ronald Reagan, bare to måneder etter at Ecuadors president Jaime Roldós døde i påfallende lignende omstendigheter.[trenger referanse]
Sønnen Martín Torrijos ble valgt til president og satt i dette embetet fra 2004 til 2009.
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Omar Torrijos, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Omar-Torrijos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Omar Torrijos Herrera, Munzinger IBA 00000013432, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Omar Torrijos Herrera, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id torrijos-herrera-omar[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Omar Torrijos, Find a Grave 6844, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ BOE ID BOE-A-1977-24094[Hentet fra Wikidata]
LitteraturRediger
- Grieb, Kenneth J. "Omar Torrijos Herrera" in Encyclopedia of Latin American History and Culture, vol. 5, pp. 259-60. Charles Scribner's Sons 1996.
- Lafeber, Walter. The Panama Canal: The Crisis in Historical Perspective. (1979)
- Priestley, George. Military Government and Popular Participation in Panama: The Torrijos Regime, 1968-1975. (1986)
Eksterne lenkerRediger
- (en) Omar Torrijos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons