Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates er Søren Kierkegaards universitetsavhandling fra 1841. Avhandlingen var kulminasjonen av tre års intensivt studie av Sokrates, sett fra Xenofons, Aristofanes og Platons synsvinkler.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/78/Irony_thesis.png/250px-Irony_thesis.png)
Hans avhandling omhandlet ironi, og spesielt sokratisk ironi. Kierkegaard mener at Aristofanes' portrettering av Sokrates, i Aristofanes' "Skyene" er den mest presise representasjonen av mannen. Der hvor Xenofon og Platon portretterte Sokrates seriøst, følte Kierkegaard at Aristofanes var best til å forstå den sokratiske ironis avanserte detaljer.
Kierkegaard sammenligner heretter Sokrates med store filosofer fra det 18. og 19. århundre, såsom Fichte, Friedrich von Schelling og spesielt Hegel.
Litteratur
rediger- Harold Sarf, Reflections on Kierkegaard's Socrates, in: «Journal of the History of Ideas», volume number 44, issue number 2, April-June 1983, pages 255-276.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata