Olof Thörnell
Olof thörnell.jpg
Født19. oktober 1877[1]
Trönö församling[1]
Død25. juli 1977[2] (99 år)
Uppsala domkyrkoförsamling[2]
Gravlagt Uppsala gamle kirkegård
Utdannet ved Norra Latin, Krigshögskolan
Beskjeftigelse Militær
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Kungliga Krigsvetenskapsakademien (1923–), Royal Swedish Society of Naval Sciences (1939–)
Utmerkelser
8 oppføringer
Serafimerordenen, Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje, Order of the Sword - Commander Grand Cross, ridder av Vasaordenen, storkors av Dannebrogordenen, storkors av Finlands hvite roses orden, Den tyske ørns fortjenesteorden, kommandør av Oranje-Nassau-ordenen

Olof Thörnell, ca 1940

Olof Gerhard Thörnell (født 19. oktober 1877 i Trönö församling i Hälsingland, død 25. juli 1977 i Uppsala) var en svensk militær (general) og Sveriges første øverstkommanderende (årene 1939-1944). Før 1939 var det kongen som hadde denne status.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Thörnell var søn av den lutherske sogneprest Per Thörnell og Gerhardina (Dine) Margareta Lindgren. Broren var professor Gösta Thörnell.[3]

KarriereRediger

Etter mogenhetsexamen den 17. mai 1895 ved Norra Latin i Stockholm avla Thörnell offiserseksamen i 1897 og ble deretter plassert som underløytnant (10. desember 1897) og så løytnant (7. desember 1900) på Upplands regemente. Den 7. juli 1906 ble Thörnell uteksaminsert fra Krigshögskolan (KHS) og plassert som offisersaspirant ved Generalstaben. Han ble kaptein ved Generalstaben 10. juni 1910. Årene 1911-1915 var han lærer ved KHS.[3]

År 1915 forlot Thörnell Generalstaben for troppetjeneste som kaptein ved Älvsborgs regemente. Etter et par år i felt vendte han tilbake til Generalstaben der han steg i gradene; 27. november 1917 ble han major og den 19. august oberstløytnant.

År 1921 ble han oberstløytnant ved Generalstaben. Han virket ved Upplands infanteriregemente (I 8) i 1924, til forordnet sjef Gotlands infanteriregemente (I 27) i 1926. Den 24. august 1926 ble Thörnell utnevnt til oberst og sjef for Vaxholms grenadjärregemente. Den 1. januar 1928 ble han militærbefalhaver på Gotland, og 1931 inspektør for Trängen. Den 28- desember 1933 ble han utnevnt til generalmajor og ble inspektør for infanteriet. Den 1. juli 1936 ble han generalløytnant og sjef for Försvarsstaben, den 8. desember 1939 øverstkommanderende (ÖB) og 1. januar general.

Allerede før krigen forberedte Olof Thörnell o generalstaben forsvarsplaner for to hovedscenarier: «Fall Tyskland» og «Fall Ryssland», det vil si angrep fra disse to makter. I og med Molotov–Ribbentrop-pakten i 1939 ble den svenske krigsplanlegging kullkastet, ettersom man tidligere hadde forutsatt at «Fall Tyskland» og «Fall Ryssland» ikke skulle kunne inntreffe samtidig. Etter Tysklands invasjon av Norge i 1940 måtte den førstnevnte omarbeides til et hittil ikke påtenkt angrep over norskegrensen. Senere, mens Thörell fortsatt var på sin post, «Operation rädda Danmark» og «Operation rädda Norge», svenske innmarsjer i nabolandene, støttet av danske og norske polititropper, ikke minst for å komme russerne i forkjøpet når tyskernes fronter formodentlig brøt sammen.

Han tok avskjed fra aktiv tjeneste den 1. april 1944 og ble etterfulgt av Helge Jung. Thörnell var sjef for Gustaf Vs stab den 10. mars 1944 til kongens død den 29. oktober 1950.

PrivatlivRediger

Han giftet seg i Skållerud den 1. oktober 1904 med Anna Henrika Halling (1883–1972). Det fikk fire barn: Gerhard (1905–1940), Barbro (født 1908), Ulla (1914–2011) og Per (født 1918).[4] Thörnell ligger begravet på Uppsala gamla kyrkogård.

VurderingerRediger

Thörnell hadde en karg og sarkastisk fremtoning, og ble alment kalt LM (lustmördaren) innen Försvarsstaben.[5]

Thörnells tid som ÖB ble preget av flere store ettergivenheter til Tyskland og Thörnell ble selv ansett som tyskvennlig.[6] Thörnell ble kritisert av blant annet Torgny Segerstedt for at han 7. oktober 1940 mottok storkorset av Tyska örnens orden fra prinsen av Wieds hånd med ordensbrev undertegnet av Hitler.[7]

OppdragRediger

  • Ledamot av 1918 års militära lönesakkunnigas betänkande 1920-1921[3]
  • 1921 års pensionskommittés betänkande[3]
  • Försvarsväsendets lönenämnd 1921-1924[3]
  • Vicekansler vid Kungl. Maj:ts orden 1947[3]

ReferanserRediger

 
Olof Thörnell malt av Ivar Kamke i 1922
  1. ^ a b Birth records, 22. mai 2019, Trönö kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/HLA/1010211/C/6 (1862-1894), bildid: A0014814_00055, sida 104, https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0014814_00055#?c=&m=&s=&cv=54&xywh=282%2C2136%2C3312%2C2292
  2. ^ a b https://www.svenskagravar.se/gravsatt/43982734, 22. mai 2019, SvenskaGravar, Thörnell, Olof Gerhard
  3. ^ a b c d e f Lagerström, Sten, red. (1968). Vem är det: svensk biografisk handbok. 1969. Stockholm: Norstedt. s. 959. 
  4. ^ «Olof Thörnell – Sveriges överbefälhavare under krigsåren – föddes i Trönö». Artiklaronotiser.wordpress.com. 17. september 2010. Besøkt 6. juli 2011. 
  5. ^ Andolf, Göran; Hugemark, Bo, red. (1992). I orkanens öga: 1941 - osäker neutralitet. Stockholm: Probus. s. 275. ISBN 91-87184-14-1. 
  6. ^ Bakom hemligstämpeln: hemlig verksamhet i Sverige i vår tid. Lund: Historiska media. 2004. s. 138. ISBN 91-85057-11-8. 
  7. ^ Andolf, Göran; Hugemark, Bo, red. (1992). I orkanens öga: 1941 - osäker neutralitet. Stockholm: Probus. s. 243. ISBN 91-87184-14-1. 

LitteraturRediger

  • De onda åren: Sverige 1940-1945. Stockholm: Carlsson. 2006. ISBN 91-7203-784-9. 
  • Helge Jung: opinionsbildare, försvarets nydanare, överbefälhavare. Stockholm: J. von Konows förl. 1999. ISBN 91-630-8471-6. 
  • Thimon, Gösta, red. (1963). Matrikel över Gästrike-Hälsinge nation i Uppsala 1811-1961. Stockholm: Almqvist & Wiksell (distr.). 

Eksterne lenkerRediger