Olfert Herman Ricard
Olfert Herman Ricard (født 2. april 1872 på Frederiksberg, død 20. juni 1929 i København) var en dansk prest av fransk hugenottisk familie. Han hadde stor innflytelse som predikant, ungdomsleder og som forfatter av mange oppbyggelsesbøker.[2] Han var bror til Frederik Ricard.
| Olfert Herman Ricard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. apr. 1872[1] Frederiksberg | ||
| Død | 20. juni 1929[1] (57 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Far | Christian Frederik Ricard | ||
| Søsken | Frederik Ricard | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Vestre kirkegård | ||
«Fra kirkepladsen skuer kirkens mest berømte præst Olfert Ricards buste ud over Sankt Annæ Plads. Det har den ikke altid gjort, oprindeligt var den anbragt på kirkens forlængede længdeakse, og vendt mod kirken. På foranledning af en senere præst blev den flyttet til sin nuværende plads, da nævnte præst ikke brød sig om at have den kontroversielle Ricard til at kigge sig over skulderen»
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Ricard var sønn av geheimeråd, departementssjef C.F. Ricard og hans kone Signe Sophie Vilhelmine Møller. Han ble student fra Borgerdydskolen på Christianshavn i 1889, cand.theol. i 1895 og reiste året etter til Tyskland og England. I 1899 var han i Amerika, 1904–05 i Syden og i 1908 i Japan og Kina.
Karriere rediger
Ricards navn er først og fremst knyttet til den kristelige ungdomsbevegelsen, og få har som han klart å samle gutter og unge menn i København. Det er i stor grad på grunn av hans energi at KFUM i Danmark fikk sin røde Borg i Gothersgade (innviet i 1900, tegnet av Jens Christian Kofoed, senere utvidet ved Henning Hansen).
Fra 1896 til 1908 var han sekretær ved Københavnnorskes KFUM og fra 1902–15 generalsekretær for KFUM i Danmark. I 1908 ble han residerende kapellan ved Sankt Johannes Kirke i København, i 1917 sogneprest ved Garnisons kirke og fra 1915 lærer i homiletikk ved pastoralseminariet.
Ricard var med på å skape den internasjonale, kristne studentbevegelsen, og han var sterkt påvirket av engelsk og amerikansk kristendom.
Teologisk var Ricard preget av den liberale teologi, blant andre F.C. Krarup – kristendommen var opplevelse og erfaring og Jesus det store ideal.[3]
Ricard la, i motsetning til den danske indremisjonen, vekt på kulturelle oppgaver:
- «Det må have en sportsafdeling, for det vil tidens ungdom, den må have foredragsrækker, thi den kristne ungdom trænger til at kende sin tid; den må have fester, thi de unge vil feste; den må have penge, thi både prioriteter og lys og varme og rengøring og lønning koster penge»[4]
Ifølge Lindhardt får man av biografier, som blant annet ble skrevet i forskjellige sammenhenger av de såkalte «Ricard-epigonerne», rikelig dokumentasjon for at det ved en sammensmelting av vekkelsen og den liberale personlighetsreligiøsiteten hadde utviklet seg en persondyrkelse som også rammet KFUM. Blant epigonerne finner man Gunner Engberg, Axel Malmstrøm, Johannes Larsen og Svend Rehling som kom til å prege mindst én generasjon dansk ungdom og dermed fikk kirkehistorisk betydning. Det var også særlig mot dem kritikken senere reiste seg: «Hvad der hos Ricard kun er tilstede som tendenser, behersket af smag og stilsans, flyder hos epigonerne over alle bredder».[5]
I kjølvannet av de teologiske strømningene som oppsto etter 1. verdenskrig med Karl Barth og dialektisk teologi leverte Tidehvervsbevegelsens få, men teologisk begavede, unge en heftig kritikk av den sosiale kristendom som var dominerende hos KFUM-lederne, Ricard og «epigonerne». I 1924 leverte Niels Ivar Heje et angrep på den «oplevelsesreligiøsitet» som hadde vært dominerende i deres forkynnelse med føleri, påtatt gjevhet, drivende sentimentalitet og effektjageri påvirket af amerikansk vekkelsespropaganda. Fra 1926 fant kritikken sted i bevegelsens blad Tidehverv.[6]
Han mottok Fortjenstmedaljen i gull i 1908, ble ridder av Dannebrogordenen i 1918 og såkalt «Dannebrogsmand» i 1923.
Han er begravet på Vestre Kirkegård i København.
Ricard er representert med en salme i Norsk Salmebok.
Utgivelser rediger
Blant Ricards bøker kan nevnes:
- Vejledning til Selvstudium af Jesu Kristi Liv (1900)
- Ungdomsliv (1905) som utkom i over 120.000 eksemplarer[7]
- Kristus og hans Mænd (1909)
- Aanden i Apostelkirken (1910)
- Vinter og Vaar (1915)
- Sommer og Høst (1915)
- For os (1918)
- Fat Mod (1922)
- Bedre frem (1924)
Litteratur rediger
- Jens Holger Schjørring: Kristendom og socialt engagement : V. Ammundsen og hans samtid, Berlingske Forlag, 1980 – ISBN 87-19-40107-8 side 142ff
- P.G. Lindhardt: Kirken i går og i dag, 1955, s. 110-118
- P.G. Lindhardt: Den danske kirkes historie, bind VIII, s. 100ff
- Martin Schwarz Lausten (2004, 1987). Danmarks kirkehistorie 3. udgave. Forlag: Gyldendal. DK5=27.6. ISBN 87-02-02701-1
Referanser rediger
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Olfert Ricard, Dansk Biografisk Leksikon-ID Olfert_Ricard[Hentet fra Wikidata]
- ^ Schjørring, s. 235
- ^ Lausten, s. 301
- ^ Siteret etter Lindhardt, 1955, s. 115
- ^ Lindhardt, bd. VIII, s. 104f
- ^ Schjørring, s. 143, som anfører Niels Ivar Heje: «Vort Kald og Forpligtelse. Til Overvejelse; Kristendomsforkyndelse for Studenter» i Sursum corda ('opløft jeres hjerter') hhv. 1924 og 1925; dessuten boken Ungdomsløgn 1928
- ^ Lausten, s. 302
Kilder rediger
- Oppslag av dr.theol. A.Th. Jørgensen i Salmonsens konversationsleksikon bd. 20, s. 129
Eksterne lenker rediger
- Innsigelser[død lenke] mot Lindhardts harde kritikk av Ricard og «epigonerne». Av Roar Skovmand, fra Tidsskrift.dk