Ole Kallem (født 1813 i Strand i Ryfylke, død 29. mars 1885 i Skien) var en norsk emissær og avholdsagitator.

Ole Kallem
Født1813Rediger på Wikidata
Død29. mars 1885Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePredikant Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Ole Kallem var sønn av en husmann i Strand i Ryfylke. Som gutt arbeidet han i syv år som gjeter, uten å få noen særlig skolegang. Etter konfirmasjonen arbeidet han i åtte år som gårdsgutt, og etter farens død overtok han husmannsplassen, der han levde som husmann i 12 år. Da hadde han tjent nok penger til at han kunne kjøpe gården Kallem i Vikedal. På denne tiden begynte han å holde oppbyggelser, som snart ble hans hovedbeskjeftigelse. Han flyttet til Målselv i Troms, og siden til Trøndelag, før han i 1879 bosatte seg i Gjerpen utenfor Skien.

I 40 år virket Kallem som oppbyggelsespredikant, på stadig reise over hele Norge. Verdens Gang omtaler ham som «Norges mærkeligste og største Lægprædikant næst efter Hans Nilsen Hauge selv».[1] Anton Chr. Bang beskriver Kallems og andre lekpredikanters virksomhet slik: «Det var Mænd uden synderlig Uddannelse, de havde ikke gjennemgaaet nogen Præstelære, og alligevel prædikede de «a Høve», uden Papir, og deres Tale flød som en fossende Strøm».[2]

Da Oscar Nissen stiftet Trondhjems Totalafholdsforening i 1879, gikk Kallem i tjeneste for avholdssaken, som han arbeidet for resten av livet. I løpet av denne perioden stiftet han mer enn 100 totalavholdsforeninger og overbeviste mange tusen mennesker til å avgi løfte om totalavhold. Han ble derfor omtalt som en av de fremste innenfor totalavholdsbevegelsen, sammen med Asbjørn Kloster og Oscar Nissen.

Referanser rediger

  1. ^ Verdens Gang, nr. 41, 1885.
  2. ^ Anton Chr. Bang: Erindringer, s. 26. Kristiania: Gyldendal, 1909.

Kilder rediger