Åpne hovedmenyen

Ole Hermandsen

norsk politiker og ordfører (NKP)
Ole Hermandsen
Ole Hermansen.jpg
Ole Hermandsen rundt 1930
Født27. november 1893
Åsbygden, Åmot i Hedmark
Død16. november 1942 (48 år)
Sachsenhausen
Beskjeftigelse Ordfører
Parti NKP
Nasjonalitet Norsk

Ole Hermandsen (født 27. november 1893 i Åsbygden, Åmot i Hedmark, død 16. november 1942 i Sachsenhausen i tysk fangenskap) var en norsk politiker og ordfører, hjemmehørende i Norges Kommunistiske Parti.

Han begynte tidlig som skogsarbeider, og jobbet flere år som anleggsarbeider før han i 1920 ble fabrikkarbeider og fyrbøter ved Rena kartonfabrikk, der han jobbet fram til 1926.

Hermandsen var medlem av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund i årene 1917 til 1920, og etter det medlem av Norsk Papirindustriarbeiderforbund.

Han var medlem av AP fra 1915. Ved partisprengningen i 1923 var han med og stiftet det nye NKP. Fra 1925 til 1929 var han formann for NKP i Hedmark. Han var også formann i Åmot kommunistiske herredslag fra 1923 til 1926 og igjen fra 1930. I 1929 ble han medlem av sentralstyret i partiet.

Fra 1922 satt han i Åmot herredstyre, og var ordfører og kommunesekretær fra 1926. Ordførerstillingen hadde han helt til han gikk av en måned før Nasjonal Samling innsatte sin ordfører i kommunen i 1940.

Under en konflikt mellom skogsarbeidere og skogeiere i 1932 ble Hermandsen arrestert på kontoret sitt, anklaget for å ha laget et opprop til støtte for to arresterte skogsarbeidere. Hermandsen ble frifunnet både i herredsretten og lagmannsretten.[1][2]

Han hadde flere verv i lokalsamfunnet: Formann i Åmot kommunale sykehus' styre (1929), medlem av styret i Åmot sparebank (1929), medlem av styret i Rena kooperative selskap (1919), senere nestformann.[3]

Etter at tyskerne og NS hadde fjernet ham fra ordførerstillingen livnæret han seg en periode som bygningsarbeider, inntil han ble arrestert i en lokal aksjon 22. juni i 1941.[4] Han satt først fengslet i Hamar, ble overført til Møllergata 19 i Oslo 11. august og til Grini 3. oktober. Derfra ble han 3. april 1942 sendt til Tyskland og konsentrasjonsleiren Sachsenhausen[5][6] sammen med blant andre broren Harald Hermansen, Arnulf Øverland og Einar Gerhardsen. Hermandsen døde etter et halvt år i Sachsenhausen i 1942.[7]

Hermandsen var en av tre mann som etter krigen ble hedret på en minnebauta i Rena park, reist av Åmot ungdomsråd. 17. mai holdes markeringer ved minnesmerket.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ Kristin Søgård (3. desember 2009): Revolusjonær Åmot-ordfører. Østlendingen
  2. ^ «Ordfører Hermandsen frifunnet ved lagmannsrett». Hamar Arbeiderblad: 1,6. 16. mai 1933. 
  3. ^ «Hermansen, Ole», Bind III, Arbeidernes leksikon, Arbeidermagasinets forlag, Oslo (1933)
  4. ^ Side 301. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  5. ^ Side 307. Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget, 2. utg. Oslo 2004
  6. ^ Side 299, Våre Falne 1939-1945 - Annen Bok[død lenke]
  7. ^ Side 291. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
  8. ^ Rena park II på digitaltmuseum.no

KilderRediger

  • Revolusjonær Åmot-ordfører av Kristin Søgård, Østlendingen, side 12 og 13, 3. desember 2009

LitteraturRediger

  • Ved Åmøtet: Den revolusjonære Åmot-ordføreren, Årbok for Åmot Historielag, ved Gerhard Sanderød