Åpne hovedmenyen

Ole Hermandsen

norsk politiker og ordfører (NKP)
Ole Hermandsen
Ole Hermansen.jpg
Ole Hermandsen rundt 1930
Født27. november 1893
Død16. november 1942 (48 år)
Sachsenhausen
Beskjeftigelse Politiker
Parti Arbeiderpartiet, Norges Kommunistiske Parti
Nasjonalitet Norge

Ole Hermandsen (født 27. november 1893 i Åsbygden, Åmot i Hedmark, død 16. november 1942 i Sachsenhausen i tysk fangenskap) var en norsk politiker og ordfører, hjemmehørende i Norges Kommunistiske Parti.

Han begynte tidlig som skogsarbeider, og jobbet flere år som anleggsarbeider før han i 1920 ble fabrikkarbeider og fyrbøter ved Rena kartonfabrikk, der han jobbet fram til 1926.

Hermandsen var medlem av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund i årene 1917 til 1920, og etter det medlem av Norsk Papirindustriarbeiderforbund.

Han var medlem av AP fra 1915. Ved partisprengningen i 1923 var han med og stiftet det nye NKP. Fra 1925 til 1929 var han formann for NKP i Hedmark. Han var også formann i Åmot kommunistiske herredslag fra 1923 til 1926 og igjen fra 1930. I 1929 ble han medlem av sentralstyret i partiet.

Fra 1922 satt han i Åmot herredstyre, og var ordfører og kommunesekretær fra 1926. Ordførerstillingen hadde han helt til han gikk av en måned før Nasjonal Samling innsatte sin ordfører i kommunen i 1940.

Under en konflikt mellom skogsarbeidere og skogeiere i 1932 ble Hermandsen arrestert på kontoret sitt, anklaget for å ha laget et opprop til støtte for to arresterte skogsarbeidere. Hermandsen ble frifunnet både i herredsretten og lagmannsretten.[1][2]

Han hadde flere verv i lokalsamfunnet: Formann i Åmot kommunale sykehus' styre (1929), medlem av styret i Åmot sparebank (1929), medlem av styret i Rena kooperative selskap (1919), senere nestformann.[3]

Etter at tyskerne og NS hadde fjernet ham fra ordførerstillingen livnæret han seg en periode som bygningsarbeider, inntil han ble arrestert i en lokal aksjon 22. juni i 1941.[4] Han satt først fengslet i Hamar, ble overført til Møllergata 19 i Oslo 11. august og til Grini 3. oktober. Derfra ble han 3. april 1942 sendt til Tyskland og konsentrasjonsleiren Sachsenhausen[5][6] sammen med blant andre broren Harald Hermansen, Arnulf Øverland og Einar Gerhardsen. Hermandsen døde etter et halvt år i Sachsenhausen i 1942.[7]

Hermandsen var en av tre mann som etter krigen ble hedret på en minnebauta i Rena park, reist av Åmot ungdomsråd. 17. mai holdes markeringer ved minnesmerket.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ Kristin Søgård (3. desember 2009): Revolusjonær Åmot-ordfører. Østlendingen
  2. ^ «Ordfører Hermandsen frifunnet ved lagmannsrett». Hamar Arbeiderblad: 1,6. 16. mai 1933. 
  3. ^ «Hermansen, Ole», Bind III, Arbeidernes leksikon, Arbeidermagasinets forlag, Oslo (1933)
  4. ^ Side 301. Ole Martin Rønning: Stalins elever, Universitetet i Oslo 2010
  5. ^ Side 307. Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget, 2. utg. Oslo 2004
  6. ^ Side 299, Våre Falne 1939-1945 - Annen Bok[død lenke]
  7. ^ Side 291. Einhart Lorenz: Det er ingen sak å få partiet lite. NKP 1923–1931, Pax, Oslo (1983) ISBN 82-530-1255-1
  8. ^ Rena park II på digitaltmuseum.no

KilderRediger

  • Revolusjonær Åmot-ordfører av Kristin Søgård, Østlendingen, side 12 og 13, 3. desember 2009

LitteraturRediger

  • Ved Åmøtet: Den revolusjonære Åmot-ordføreren, Årbok for Åmot Historielag, ved Gerhard Sanderød