Ny-København

Ny-København, eventuelt Ny København eller Sankt Annæ By, er en stor bydel i København, som oppstod da kong Christian IV fordoblet byen Københavns areal med en utvidelse mot øst. Bydelen avgrenses av Gothersgade, Bredgade, Store Kongensgade og Øster Voldgade. Bydelen ble sanert i 1940-årene og fremstår i dag som en overveiende modernistisk bydel. Navnet lever videre i Sankt Annæ Vester og Sankt Annæ Øster Kvarter (hovedsakelig Frederiksstaden) og i Sankt Annæ Plads.

Maleri fra 1638 av Christian IV og formentlig Hans van Steenwinckel den yngre. Kongen gir tilsynelatende instrukser til arkitekten om byplanleggningen av Ny-København

Vinterdag i Delfingade i Nyboder.

Anleggelsen

Først ble Sankt Annæ Skanse anlagt ved innseilingen til byen fra Øresund i 1627 og fremetter. Dernest fikk kongen omlagt Københavns Østervold, så den ikke lenger fulgte Gothersgade, men gikk fra Nørregade i forlengelse av Nørrevold til Sankt Annæ Skanse. Også arealene utenfor byen skulle beskyttes, og tre små skanser ble anlagt til dette formål: Ladegården, Ravnsborg og Vartov Skanse. De stod ferdige i 1630, mens Østervold tok lengre tid, forsinket av Torstensson-krigen.

Kongen etablerte i 1647 en festningsadministrasjon og under ledelse av rigsråd Axel Urup, fra 1656 Henning Quitzou, ble den ny Østervold ferdiggjort under ledelse av to kompetente militæringeniører, Georg Hoffmann og Peter Bysser. Bortsett fra enkelte detaljer var volden ferdigbygget da Svenskekrigene i 1658 brøt ut.

1631–41 ble Nyboder anlagt på det nye arealet, hvor Rosenborg Slot stort sett var den eneste bygningen. Lystslottet var blitt anlagt fra 1606 og frem utenfor byen (og hadde derfor sin egen festning), men ble nå et slott i byen. Det vesentligste monumentet i den ny byen skulle være rundkirken Sankt Anna Rotunda, som imidlertid aldri ble bygget ferdig.

Ny-København var det første vesentlige eksempel på byplanlegging i Danmark i stor skala. Med sine gater i sjakkbrettmønster skiller gatenettet i bydelen seg markant fra Middelalderbyens gater anlagt etter behov og tilfeldighet. De skrå gatene i Nyboder vitner om at man opprinnelig arbeidet med en stjerneformet byplan med konsentriske gateforløp som utgikk fra en sentral plass. Etter at plassen ble oppgitt, ble også de skrå gateforløpene oppgitt. Det antas at ingeniøren og arkitekten Hans van Steenwinckel d.y. var ansvarlig for planene, men at kongen også spilte en vesentlig rolle.

Byplanleggingen bevirket også at Gothersgade ble anlagt etter lineal, og at det på en vestlige side oppsto nye gater som Tornebuskegade og Rosenborggade.

Bebyggelsen

Under Christian IV var Sankt Annæ By det gjengse navn, mens Ny-København som navn oppsto under Frederik III. Det ble i 1649 utarbeidet en detaljert plan til bebyggelse av Ny-København; man nådde dog ikke stort lengre enn til gatenes avstikning innen Svenskekrigene brøt ut. I 1654 beskrev Jens Lauridsen Wolf at den nye Østervold var ferdig, og at Ny-København på dette tidspunkt hadde fått sine privilegier.

Først etter svenskekrigene kom det for alvor gang i byggeriet i den nye bydelen. Fra 1670 og frem gav Christian V ofte skattefrihet til borgerne i bydelen for å oppmuntre til byggeri. Det var da også især i de siste fire årtier av 1600-tallet at bydelen ble bebygget. Det var typisk tale om bindingsverkshus.

Bydelen unnslapp begge Københavns branner i 1728 og 1795.

Senere skjebne

Borgergade med Møntmestergården omkring 1930.

Svært få opprinnelige hus eksisterer i dag i Ny-København, fordi en omfattende sanering i 1940-årene fjernet stort sett alle kvarterets beboelsesbygninger (med unntak av Nyboder, som ble fredet i 1944 for å redde kvarteret fra nedrivning). Kvarteret hadde på det tidspunkt utviklet seg til det verste slumområde i København.

Planen for saneringen i Adelgade-Borgergade-kvarteret ble vedtatt i Københavns Borgerrepræsentation 26. februar 1942 med hjemmel i Saneringsloven fra 1939, og nedrivningen begynte 26. juni. På grunn av okkupasjonstidens ressursknapphet utstedte Handelsministeriet den 28. august forbud mot ytterligere nedrivning.

31. mai 1943 ble Lov om boligtilsyn og sanering af usunde bydele vedtatt, og i 1944 ble nedrivningen gjenopptatt.

Bebyggelsen av området tok mange år og først omkring 1960 var det utbygget med modernistiske bygninger.

Et av husene fra Ny-København, Møntmestergården fra 1683, finnes nå i Den Gamle By.

Kilder

• Københavns historie, adskillige opslag
• Guide til Københavns Befæstning Arkivert 21. september 2013 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata