Note

musikalsk symbol
(Omdirigert fra «Noter»)

En note er et symbol i musikken som representerer og bestemmer tonehøyden og varigheten på lyden. En note er skrevet på en notelinje. Hvilken linje notehodet er plassert på, forteller hva slags tonehøyde den representerer: Lyse toner ligger høyere oppe i systemet, og dypere toner ligger lavere.

En åttedelsnote er karakteristisk ved at den har lukket «hode», «hals» og bare én «fane».

Noteverdi Rediger

For at det skal være mulig å vite hvor lenge en tone skal vare, har enhver note sitt spesielle utseende. En note kan bestå av «hode», «hals» og «hake» (også kalt «fane»).

En halvnote har en «hals», det samme har de svarte notene fra fjerdedelen, og fra og med åttendedelsnoten også en eller flere «faner».[1] Jo flere slike «faner» en note har hengende fra halsen, jo kortere varighet har den. I vanlig vestlig kunstmusikk er det svært sjelden at komponister skriver noter som er kortere enn sekstifiredeler.

Note Pause Navn
    longa
    breve (dobbel helnote)
    Helnote
    Halvnote
    Firedelsnote
    Åttedelsnote
    Sekstendelsnote
    Trettitodelsnote
    Sekstifiredelsnote
    Hundreogtjueåttedelsnote
 
Seikilos-stelens inskripsjon.

Verdens første noter? Rediger

Seikilos-stelen regnes som verdens eldste nedskrevne komposisjon, og stammer fra Tralles nær Efesos som var en del av antikkens Hellas, men i dag ligger i Tyrkia.[2] Det finnes eldre musikk nedskrevet med noteanvisninger, slik som hurrittenes sanger, men de foreligger bare i fragmenter, mens Seikilos-stelen er komplett bevart.[3] Den er et gravmonument fra 1. århundre e.Kr. med tolv linjer tekst innrisset. Fem av linjene omtaler Seikilos som søylen er dedisert til, mens resten er et lite dikt med notasjoner, i form av bokstaver og symboler mellom linjene. Nederste linje er skadet, men blant annet kvinnenavnet Euterpe (som også er navnet på musikkens muse) lar seg lese, så kanskje dette er hennes gravstein, bestilt av Seikilos. Det er bevart rundt 50 eksempler på antikk musikk fra klassisk til romertiden. Storparten er tekst på papyrus fra romertiden, mens bare tre er risset i stein. To er fragmenter fra Athens skattkammer i Apollo-helligdommen i Delfi fra ca. 127 f.Kr., utstilt på museet i Delfi, og den siste er Seikilos-stelen. Grekerne hadde altså utviklet et notesystem senest på 200-tallet f.Kr., kanskje før. Oversatt står det på stelen:

Jeg er en gravstein, et ikon. Seikilos satte meg her, som et evig tegn på udødelig minne.
Skjul ikke ditt lys så lenge du lever,
sørg aldri helt til bunns,
livet løper bare en kort stund,
tiden setter en fast termin.
Seikilos [til] Euterpe

I middelalderen ser det ut til at det greske notesystemet var glemt, men i tekster fra byzantinsk tid og tidlig renessanse ses det fortsatt notasjoner som er tilføyd etter dette greske systemet.[4]

Diktet fremført som sang

Se også Rediger

Referanser Rediger

 Denne musikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.