Norsk dynamisk tingsrett

de regler som gjelder innen dynamisk tingsrett i norsk rett

Norsk dynamisk tingsrett, eller norsk tredjemannsvern, er de regler som gjelder innen dynamisk tingsrett i norsk rett.

Dynamisk tingsrett er den juridiske læren om forholdet mellom konkurrerende rettighetshavere. Faget dreier seg om hvordan en rettighetshaver som har ervervet en rett fra (mest praktisk) en kontraktspart kan verne sine rettigheter i forhold til tredjemenn, som påberoper seg rettigheter som kan komme i konflikt med den første rettighetshaverens rett. For å avgjøre hvem som vinner rett i slike tilfeller er regler om rettsvern og ekstinksjon sentrale.

Konfliktstypene som kan oppstå rediger

Det er to hovedproblemstillinger læren behandler, dobbeltsuksesjonskonflikten og hjemmelsmannskonflikten.

I dobbeltsuksesjonskonflikten foreligger det konflikt mellom to suksessorer (rettsetterfølgere) som begge har utledet rettighet til samme formuesgode, slik at disse to rettsstiftelser er uforenlige med hverandre.

I hjemmelsmannskonflikten foreligger det konflikt mellom en suksessor og avhendernes hjemmelsmann, som begge mener å ha en rettighet i formuesgodet som er uforenlig med den andres rettighet. Hjemmelsmannen er vedkommende som avhenderen har, eller påstår at han har, utledet sin rettighet fra.

Hovedspørsmålet i begge disse konflikttyper er hvem som vinner rettigheten over formuesgodet. Dersom det er siste suksessor som vinner, sier vi at han ekstingverer (utslukker) konkurrentens innsigelse. Dersom det er første suksessor, eller hjemmelsmannen som vinner rettigheten, sier vi at han vindiserer rettigheten.

Rettskildene for løsning av disse konfliktene, varierer avhengig av hvilket formuesgode det er strid om. Dersom det er tvist om rettigheter i fast eiendom, er det tinglysingsloven som regulerer konfliktene. For løsøre finnes reglene godtroervervloven, for pengekrav i gjeldsbrevloven, for aksjer tildels i verdipapirregisterloven.

Det er for de fleste formuesgoder hjemmel for ekstinksjon i lovgivningen. Vilkårene varierer noe avhengig av formuesgode, men som en generalisering kan vi si at det er tre vilkår: Avhenderen må være legitimert som rette eier, suksessoren må være i god tro, og han må gjennomføre en sikringsakt (sikre seg rettsvern). En sikringsakt kan bestå i tinglysing (for fast eiendom), overlevering (for løsøre), melding til debitor (enkle gjeldsbrev), registrering i verdipapirregister (for aksjer) osv.

Som et eksempel på ekstinksjon i en dobbeltsuksesjonskonflikt, kan vi forestille oss A selger sin sykkel til B, men like etter selger han samme sykkel til C, som også får den overlevert til seg. Hovedregelen i dynamisk tingsrett er at den som først erverver rettigheten (i dette tilfellet; eiendomsretten over sykkelen) vinner over konkurrenter med senere erverv. Unntaksreglene i medhold av godtroervervloven innebærer imidlertid at den som i god tro først får overlevert sykkelen til seg fysisk, er den som vinner eiendomsretten. Her vinner altså C, dersom han ikke visste om Bs tidligere erverv. B, som blir stående uten sykkel, kan imidlertid normalt kreve erstatning for at sykkelen ikke ble hans.

Særlig om kreditorekstinksjon rediger

En konkurrerende suksessor kan også være avhenderens kreditorer, det vil si konkursbo eller utleggstaker. Disse kan dermed komme i konflikt med hjemmelsmenn eller andre suksessorer, slik som ovenfor. Det er imidlertid visse forskjeller i reglene som gjelder for at disse kan ekstingvere konkurrerende rettigheter. For det første er det ikke noe vilkår for ekstinksjon at konkursboet eller utleggstaker har vært i god tro da de etablerte rettsvern for sitt erverv. I tillegg er konkursboet og utleggstaker i visse situasjoner gitt en ekstra beskyttelse, ved at de som etablerer en rettighet ved kontrakt må sikre rettsvernet med en viss margin før konkursboet/utleggstaker kommer inn. Et eksempel finner man i tinglysingsloven, som angår rettsvern for fast eiendom, der rettsvern må være etablert minst en dag før konkursen for å kunne stå seg (§ 23). Dersom rettsvern etableres samme dag for et kontraktserverv og et utlegg vil dessuten utlegget gå foran (§ 20 andre ledd). I tillegg til rettsvernreglene vil dessuten reglene i konkurs om omstøtelse føre til at visse disposisjoner foretatt i lenger tid før konkursen kan bli underkjent, selv om rettsvern er etablert. Alle disse reglene er gitt med det formål å hindre kreditorsvik, ved at verdier unndras kreditorene urettmessig, for eksempel ved at det foretas fiktive og antedaterte overdragelser til andre.

Se også rediger