Norsälven
Norsälven (eldre navn: Frika og Fryksälven)[1] er ei elv i Värmland i Sverige. Den renner fra Nedre Fryken til Vänern og er 28 kilometer lang. Om man regner fra kildene til Ljusnan, den største tilløpselva til Fryken, så blir vassdragets totale lengde 179 kilometer. Nedbørfeltet er 4 171 km²,[2] hvorav drøyt 11% ligger i Norge. Middelvannføringen ved munningen er 51,4 m³/s, og midlere flomvannføring 192 m³/s.[3] De største tilløpselvene i tillegg til Ljusnan er Rottnan og Röjdan, som begge har utspring i Hedmark. Norsälven er en del av Göta älvs nedbørfelt.
| Norsälven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Sverige | ||
| Län | Värmlands län | ||
| Kommune | Kil, Karlstad | ||
| Lengde hovedløp | 28 km | ||
| Lengde totalt | 179 km | ||
| Nedbørfelt | 4 171,04 km² | ||
| Middelvannføring | 51,4 m³/s | ||
| Start | Fryken | ||
| – Høyde | 62 moh. | ||
| – Koord. | 59°32′54″N 13°18′07″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Långmyren, 8 km sørvest for Sysslebäck | ||
| – Høyde | 440 moh. | ||
| – Koord. | 60°39′13″N 12°47′49″Ø | ||
| – Vannstreng | Ljusnan - Norsälven | ||
| Munning | Vänern ved Vålberg | ||
| – Høyde | 44 moh. | ||
| – Koord. | 59°21′50″N 13°11′10″Ø | ||
 Norsälven 59°21′50″N 13°11′10″Ø | |||
Som fløtingselv var Norsälven den tiende største av Sveriges elver. På 1950-tallet ble det årlig fløtet 6 230 000 stokker eller 511 000 kubikkmeter på elva.[4]
Den rødlistede fisken asp finnes i Norsälven.[5]
Kanalplaner Fryken-Norsälven-Vänern rediger
I 1760 ble det på privat initiativ og kostnad bygget et kanalanlegg ved Norsälvens munning i Vänern. Dette anlegget fikk ingen fortsettelse oppover elva. På slutten av 1700-tallet gjorde Lantmäteriet en utredning som påviste vanskeligheter ved å gå den naturlige veien via Norsälven, da det fantes en rekke skattebelagte kverner, sager, bruk og flere vannverk.
I 1855 kom det en ny beregning på en kanal, og kostnaden ble da beregnet til 1,3 millioner riksdaler.
I 1901 kom neste utredning av et kanalprosjekt fra Fryken via Norsälven til Vänern for fartøy på ca. 600 tonn, og kostnaden ble nå beregnet til drøyt 6 millioner kroner.
På 1950-tallet ble kanalspørsmålet tatt opp på nytt, og kostnaden var nå oppe i 25-30 millioner kroner for å få en led for fartøy som skulle kunne leverere gods direkte fra det europeiske kontinentet. Men heller ikke dette forslaget ble virkeliggjort.[6]
Laksefiske rediger
Under middelalderen var det en rekke kjente steder for fiske av laks i Norsälven. Disse var ved munningen i Åsfjorden og lengre opp i elva ved Trossnäs og ikke minst ved Frykforsen, hvor laksefisket var av størst betydning.[7]De første skriftlige bevisene på laksefisket i Norsälven stammer fra en Benedictus Elephson, som 23. februar 1293 bevitner om en rekke eiendeler som har tilfalt hans svigersøstre Ingiburg og Margareta etter deres far, bl.a. «halva laxfisket i Thrasnes» (Trossnäs).
På høsttinget i Fryksdals härad i 1669 klaget beboerne ved Fryken og tilløpselvene over at fisket i Norsälven altfor ofte stengte hovedåren i elva, som etter lov skulle være åpen. Året etter fikk majoren Hildebrand Uggla erstatning for de kostnader han hadde hatt da han «utklagat de wattuwerken som Sven Camén och Mattias Plenningsköld byggt i Frykforsen».[8] Fernow skriver i 1760 om laksefisket i Edsvalla: «Laxkar äro fem vid sågen och giver omkring 300 laxar årligen medan man innan hammaren byggdes kunde få 100 laxar om dagen».[9] I 1905 ble Frykfors kraftverk bygget, men laskefisket tok først slutt i 1944 etter at forpliktelsen til å holde laksetrapp ble fjernet og byggingen av Edsvalla kraftverk ble påbegynt.[10]
Edsvalla Bruk rediger
Den første kjente tilnærmingen til å starte hammerdrift i Edsvallafossene ble gjort av en borger i Karlstad, Olof Christoffersson, som i 1644 fikk utstedt privilegium for jernbruksdrift i «Stora Norselfen». Bygging ble det imidlertid aldri noe av. Noen år deretter gjorde Karlstads borgmästare Johan Börjesson Carlberg en lignende henvendelse, men avsto og bygde i stedet hammerverk i Ranån, Fösked og anla også Munkfors bruk. Heller ikke Salomon Pedersen, som i 1658 søkte privilegier, gjennomførte sine planer. Det var i stedet den daværende bruksforvalteren, senere borgermester i Karlstad, Hermann Kolthoff, som 7. januar 1673 fikk privilegium til å starte et hammerverk i elva. Hermann Kolthoff hadde allerede i 1671 opprettet kontrakt med fru Agneta Svenske, eier av Riis og Trossnäs, om byggesplass og sted for en demning på hennes eiendom, og også med Andres Nilsson Bratt, eier av herregården Höglunda. På grunn av den ideelle beliggenheten, med elva og Vänern som transportforbindelse til Göteborg, og enorm tilgang på vannkraft, hadde Edsvallabruket en positiv utvikling gjennom tidene. Foruten stangjernhamrene kom det etterhvert også valseverk, spikersmier, sagbruk, kverner, veveri og produksjon av klær, teglverk, tremassefabrikk, smelteverk og sulfittfabrikk. På 1870-tallet var Edsvalla bruk faktisk en av de største industrikonsernene i Sverige. Industriepoken varte fram til 1967, da Edsvalla sulfittfabrikk ble lagt ned.[11]
Referanser rediger
- ^ ISBN 91-972919-1-9 Övre Fryksdalen, Anders Mattsson, sid.30.
- ^ «SMHI Vattenwebb, Modelldata per område». SMHI. Besøkt 28. april 2015.
- ^ SMHI Vattenföring
- ^ Ragnar Magnusson, Edsvalla Bruk, ISBN 91-630-8419-8, s.78.
- ^ Fiskeriverket-Leklokaler för asp i Göta älvs, Hjälmarens och Vänerns avrinningsområden
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 28. april 2015.
- ^ Arvid Ernvik, Värmländsk medeltid, ISBN 91-7400-162-0, s. 60.
- ^ Bo Ulfvenstierna, Friggas dal, ISBN 978-91-86859-25-1, s.77.
- ^ Ragnar Magnusson, Edsvalla Bruk, ISBN 91-630-8419-8, s.10,22.
- ^ Fisk, fiske och miljö i de fyra stora sjöarna från istid till nutid, s.104
- ^ Ragnar Magnusson, Edsvalla Bruk, ISBN 91-630-8419-8, s.7,12.