Norman Gabrielsen
Norman August Gabrielsen (født 3. juni 1920 i Ny-Hellesund, død 3. august 2000 i Bærum)[1] var en norsk offiser som gjorde tjeneste i Kompani Linge under andre verdenskrig. For sin innsats under andre verdenskrig ble han tildelt Krigskorset med sverd, Norges fremste utmerkelse.
| Norman Gabrielsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. juni 1920 Ny-Hellesund | ||
| Død | 3. aug. 2000 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Telegrafist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kompani Linge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren H.M. Kongens erindringsmedalje King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Krigskorset | ||
Bakgrunn
redigerGabrielsen vokste opp i Farsund, som ett av tre barn i en familie der faren var kaptein i handelsflåten.[1] Han fullførte middelskolen. Deretter seilte han ett år til sjøs, før han i 1938 tok radioskolen, for deretter å seile ute som telegrafist fra sommeren 1939.[1]
Andre verdenskrig
redigerVed utbruddet av andre verdenskrig seilte Gabrielsen på USA. I desember 1940 ble han telegrafist på tankbåten «Ranella», som fra våren 1941 gikk i atlanterhavsfart med olje til Storbritannia.[1] Under en tilbaketur fra Portsmouth ble «Ranella» torpedert og senket med kanonild fra en tysk ubåt. Gabrielsen kom ombord i en livbåt, som etter tolv døgn i sjøen greide å ta seg til Portugal.[1] Derfra kom Gabrielsen til Storbritannia der han kom med i Norwegian Independent Company No. 1, senere kjent som Kompani Linge.[1]
Gabrielsen fikk opplæring som kommandosoldat. Han deltok i Lofotraidet romjulen 1941.[1] Han ble sersjant i 1942.[1] I november 1942 ble han sluppet i fallskjerm ved Bykle i det okkuperte Norge, men operasjonen ble oppdaget og Gabrielsen måtte, sammen med operasjonens andre deltagere, ta seg over til Sverige.[1] Han deltok deretter i operasjoner for å bedre radiosambandet mellom motstandsbevegelsen i Oslo og Østfold og Storbritannia, også ved å fungere som instruktør for medlemmer av Milorg, slik at flere radiosendere kunne etableres og holdes operative.[1] Han var blant annet involvert i Operasjon Thrush.[2] Gabrielsens innsats fra 1943 og utover 1944 var avgjørende for etableringen av sambandet mellom Milorgs sentralledelse og Storbritannia.[1][3] Tidlig i 1945 fik han sambandet operativt igjen etter et sammenbrudd.[4] Fram til frigjøringen i mai 1945 fungerte Gabrielsen som sjef for radiotjenesten i Milorgs sentralledelse.[4][5] I 1944 hadde Gabrielsen steget i gradene til fenrik.[1]
Utmerkelser
rediger
For sin innsats i etableringen og opprettholdelsen av radiosambandet mellom Milorg og Storbritannia ble Gabrielsen i statsråd 7. mars 1947 tildelt Krigskorset med sverd.[4] Han ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[1] og fikk H.M. Kongens erindringsmedalje for tjenesten som kongefamiliens livvakter i frigjøringsdagene og ved kong Haakons hjemkomst i 1945.[6][7] Gabrielsen ble også tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.[1]
Etter krigen
redigerEtter andre verdenskrig arbeidet Gabrielsen i 32 år for flyselskapet Scandinavian Airlines System. Han ble i 1946 radiotelegrafist i selskapet.[1] I 1953 ble han navigatør og pilot på propellfly og ble senere også pilot på jetflyet DC-8.[1]
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p «Nekrologer. Norman Gabrielsen», Aftenposten, 14. august 2000, s. 23.
- ^ Trygve Christensen: Bærum og krigen: 1940-1945, Bekkestua: Bærum bibliotek, 1995, s. 102.
- ^ Se også Cato Guhnfeldt: Bomb Gestapo-hovedkvarteret!, Oslo: Wings, 1995, s. 140.
- ^ a b c Erik Gjems-Onstad: Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 173-174.
- ^ For hans rolle i Milorg, se også Gunnar Sønsteby: Rapport fra «Nr 24», s. 184f og s. 227.
- ^ «Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert». Aftenposten. 20. august 1946. s. 1.
- ^ «"24" fikk sine tre sverd i går», VG, 20. august 1946, s. 2.