Nord-Europas viktigste handelsvei

Nord-Europas viktigste handelsvei forbandt De britiske øyer, Nederland og andre land i Vest-Europa med landene rundt Østersjøen. Denne skipsleia gikk gjennom Nordsjøen og Skagerrak, gjennom Kattegat og Øresund eller Storebelt til Østersjøen. Dette var ei skipslei med vesentlig større trafikk enn i leia langs kysten av Vestlandet og nordover. Stor trafikk la grunnlag for en egen type kystbosetning langs kysten av Agder, nemlig uthavnene, en type tettsted basert på skipsfart. Uthavnene var "servicestasjonene" langs skipsleia.

Uthavna Merdø med skipet Gøtheborg. På 1700-tallet var havna ofte besøkt av skip som tilhørte de store handelskompaniene i København.

Skipsleia hadde sine endepunkter i en rekke store og små havnebyer, plassert i Vest-Europa på den ene siden og omkring Østersjøen på den andre siden. Skagerrak, Kattegat og Øresund er leias sentrale partier; også her var det en rekke havner som kunne besøkes. Omkring Østersjøen var det store landområder som produserte råvarer det var behov for i de mest urbaniserte delene av Europa. I de østre deler av Tyskland og Polen ble det produsert korn, omkring Bottenvika trelast og tjære, i Russland hamp og lin. I vest ble det produsert industri- og luksusprodukter som ble distribuert til landene i øst via havnebyene. Farten på Østersjølandene ble drevet av skip fra Nederland, England, Frankrike og Spania, Tyskland, Danmark, Norge og Sverige.

Disse handelsveiene omkring skipsleia gjennom Skagerrak vokste fram i middelalderen.

Skipsleias viktighet forklarer hvorfor deler av leia gjennom Øresund fikk fyrlykter allerede på 1500-tallet.

Kronborg - maktsentra ved leia

Leia er trangest i Øresund der dansk kongemakt lenge kontrollerte begge sider av "Sundet", både Sjælland og Skåne. Fra 1429 til 1857 krevde Danmark inn avgift for å passere gjennom Øresund. Sundtollen ble betalt ved slottet og festningen Kronborg i Helsingør. Tollen var lenge den største inntektskilde til kongeriket Danmark.

Arkivet fra Sundtollen er en viktig historisk kilde for forskning om skipstrafikken gjennom Øresund.

Strekninger langs leia

Nordsjøen

Lindesnes, sørspissen av Norge, var siktepunktet for skip som var på vei mot nord i Nordsjøen. De kunne komme fra Skottland og England i vest, fra Den engelske kanal eller fra Nord-Frankrike eller Nederland. De var enten på vei mot Skagerrak - kanskje med Østersjøen som endelig mål - eller mot Bergen eller lenger nord i Norge - eller helt forbi Nordkapp og østover til Arkangelsk. Målet kunne også være havnebyer og lasteplasser på Norges kyst mot Skagerrak og Oslofjorden.

På slutten av 1500-tallet omtaler den norske presten og historikeren Peder Claussøn Friis Lindesnes som "dette nes som alle sjøfarende folk kjenner til", blant annet fordi de ut fra denne landkjenningen setter sin kurs videre langs kysten.

Men farvannet omkring Lindesnes var fryktet, og det med god grunn. Her møtes to hav: Skagerrak og Nordsjøen. Kraftige vinder og havstrømmer har blåst mang en skute på grunn i dette området, og strekningen mellom Lindesnes og Lista er av sjøfartshistorikere blitt omtalt som «et klassisk forlisdistrikt».

Det var derfor ingen tilfeldighet at Norges første fyr ble tent her på Lindesnes. Men mye gikk galt i starten. Det var danskekongen Frederik III som 18. juli 1655 utstedte formaningen som ga Pouell Hansønn, borger av Christiansand privilegium til å etablere fyrdrift på Lindesnes. Driften skulle finansieres ved å skattlegge alle skipsanløp i havnene mellom Bergen og Båhuslen.

Kategatt

Det første fyret på Skagen ble oppført 1560 på ordre fra kong Fredrik II, som hadde bestemt at fyr skulle byggas i Skagen og på Anholt og Kullen. Klager hadde kommet fra flere hold, bl.a. fra hollandske skippere som seilte på Østersjøen. De påpekte at det var risikabelt å runde Skagen i mørke for å seile mot Øresund. Ved å kreve inn en høyere toll i Øresund skulle den danske staten finanisiere bygging og drift av fyrene.

Litteratur

• Johan A. Wikander: Gamle havner ved Grimstad. 1985.
• Karl Ragnar Gjertsen: Nord-Europas viktigste handelsvei. En historisk-geografisk skisse. Aust-Agder-Arv 2007.