Nordås
Nordås er et område i Ytrebygda bydel i Bergen, i tidligere Fana kommune, som omfattes av grunnkretsene Nordås og Rotvollen med til sammen 3 499 innbyggere 1. januar 2012 og et samlet areal på 1,47 km². Nordås ligger ved sørenden av Nordåsvannet som er et brakkvann. Det er mange som har mulighet for å ha båt her. Nordås hadde til 1960-tallet mange gårder i drift, men området er nå for det meste preget av eneboliger og rekkehus. Nordås er omgitt av Skjold i øst, Rådal i sør og Steinsvik i vest. Kilden senter og Søråshøgda skole ligger i området.
| Nordås | |||
|---|---|---|---|
| Beliggenhet | |||
 Nordås 60°18′21″N 5°18′30″Ø |
Nordåselven fra Apeltunvatnet til Nordåsvatnet er grenseelv mellom gårdene Skjold og Nordås og bydelene Fana og Ytrebygda. Etter byggingen av Fritz C. Riebers veg går elven i rør på det meste av strekningen og er kun synlig fra Nordåsdalen til utløpet i Skjoldbukta. Fra Nordåsvegen til båthavnen ved Nordåsvatnet går en mindre elv, Krohntræbekken.
Historie rediger
Nordås var opprinnelig en del av godset til Vincens Lunge. Fra 1680 tilhørte Nordås landkommisær Hans Christophersen Hjort (1630–1691). I tiden mellom 1680-1696-1700 tilhørte eiendommen Daniel Volpmann. I 1733 kjøpte overvraker (kontrollør) Jørgen Reimers i Bergen Nordås. Han hadde stor interesse for gården og la grunnlaget for at Nordås, frem til 1836, fremsto som en slags herregård med hage og parkanlegg. Hovedhuset lå syd for Skansen med utsikt utover Nordåsvannet. Bygningen er nå revet, men det var opprinnelig trolig et enetasjes hus med halvvam, rundt 7 meter bredt og 25 meter langt. Reimers fikk på sin tid skogen fredet, slik at den ikke skulle forsvinne til bl.a brensel. Ole Steen Rasch overtok lystgården i 1757. Sønn av Jørgen Reimers, Bastian Reimers, kjøpte eiendommen i 1765. Syv år senere overtok brødrene Wollert og Danckert Danckertsen Krohn gården. De brukte den som overnattingsted på ferden mot Stend hovedgård. Siste eier før bøndene overtok eiendommen i 1836 var konsul Michael Krohn (forretningsmann). Den ene delen av hovedhuset ble revet på slutten av 1880-tallet og den andre delen i 1930-årene. `
På Nordås har det vært solgt parseller til bolighus siden 1920-30-årene. Folketallet i området har økt sterkt de siste tretti årene, og strøket har fått egen barneskole, barnehager og handelssentre. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Post 2, Nordås, tidligere Nordåstunet, ligger sentralt i området. Ved det gamle veikrysset Nordåsveien-Fanaveien-Steinsviksveien er det kommet en moderne rundkjøring. Det går firefeltsvei sør/nord til Bergen lufthavn, Flesland og Bergen sentrum.
Gårdsdrift rediger
Fra gammelt av var dette jordbruksland med tradisjonell gårdsdrift. Nordås og Sørås var opprinnelig én gård, Ås, og sammen med Skjold regnes disse som de eldste etablerte bosettingsplassene. Det er forhold som tyder på at de kan være fra folkevandringstiden (ca. 400-570 e.Kr.).
Badestrender rediger
Den mest populære badestranden er Breiviken, som ligger nedenfor Nordåstræet og Rotvollen. Like bortenfor holder Bergens Roklub til.
Dyreliv rediger
Det observeres fortsatt fra tid til annen ville dyr i skogene på Nordås, blant andre rødrev, ekorn og mink. I Nordåsvannet lever det både ørret, laks og andre fisker.
Handel rediger
Kjøpesenteret på Nordås heter Kilden Senter. I utkanten ligger et merkantilt område (Nordåsdalen) med en del servicevirksomheter og kjedebutikker. På tomten til Nordås Industrier, tidligere Nordås Bruk, ved Apeltunvannet stod første byggetrinn av kjøpesenteret Lagunen Storsenter ferdig i 1985. Nordås Bruk startet virksomheten i en løe på Nordås og var på 1970-tallet blant landets største platemøbelprodusenter. Etter at møbelfabrikken flyttet ble lokalene tatt i bruk av matvarekjeden Mekka, byggevarebutikken Rieber Bygg og Møbelsenteret på Nordås (Bohus). I dag benytter Bohus hele bygget.
