Nora Taksdal (født 16. april 1968), norsk bratsjist og skribent, siden 2006 solobratsjist i Kringkastingsorkestret. Hun var i 1984 med på å danne Vertavo Strykekvartett hvor hun spilte i ti år. Fra 1990 var hun solobratsjist i Bergen Filharmoniske Orkester og fra 1996 i Oslo-Filharmonien.

Nora Taksdal
Født16. apr. 1968Rediger på Wikidata (56 år)
BeskjeftigelseMusiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Taksdal har vært medlem av Det Norske Kammerorkester siden 1987 og i samtidsensemblene Borealis, Oslo Sinfonietta og BIT 20. Hun var 1990-1996 lektor ved Grieg-akademiet i Bergen. Sommeren 1990 vant hun 1. pris i Ungdomssymfonikernes solist-konkurranse med sin tolkning av William Waltons bratsjkonsert. Hun har vært solist med en rekke profesjonelle orkestre og amatørorkestre i Norge, samt i Skandinavia, Tyskland, Benelux-landene og Storbritannia. Hun har i 2005-2007 vikariert i The Chamber Orchestra of Europe.

Taksdal opptrer hyppig ved klassiske konserter og festivaler i Norge og utlandet, og innenfor improvisasjon med artister som Bugge Wesseltoft, Ketil Bjørnstad, Øyonn Groven Myhren, Arild Andersen, og Lill Lindfors.

Hun spiller på en bratsj fra Venezia, bygget i 1745 av Domenico Busan, utlånt av Dextra Musica.

Taksdal er utdannet ved Østlandets Musikkonservatorium (professor Leif Jørgensen), Norges musikkhøgskole (professor Lars Anders Tomter) og har solistdiplom (Konzert-Examen) fra Folkwang Hochschule für Musik, Essen i Tyskland (professor Vladimir Mendelssohn) i 1994.

Nora Taksdal har mottatt priser, legater og stipendier. Hun har innehatt flere tillitsverv, blant annet i de offentlige utvalg «Fond for lyd og bilde» og Statens Kunstnerstipend.[1] Hun satt i juryen for solistkonkurransen «Virtuos 2012».

Nora Taksdal har skrevet en rekke artikler i magasinene Musikk-Kultur, Listen to Norway og Resonans. Hun lager også musikkinnslag og kåserier for NRK P2. I 2011 opprettet Taksdal klassisk musikk-forumet Klassisk Vennepunkt.

Diskografi rediger

(Ufullført)

Kringkastingsorkesteret rediger

Deltar på

Referanser rediger

  1. ^ «Fond for lyd og bilde». Arkivert fra originalen 24. november 2010. Besøkt 10. september 2010.