Nina Wilhelmine Marie Kristine Valentine Borthen[1] (født Haurowitz 8. februar 1849 i Trondheim, død 13. november 1921 i Trondheim[2]) var en norsk amatørskuespiller, teaterinstruktør, filantrop og ildsjel. Hun var i mange år ildsjelen bak amatørteatervirksomheten i fødebyen Trondheim, og engasjerte seg i forsvarssaken, byggearbeider og redningssaken.

Nina Borthen
Født8. feb. 1849Rediger på Wikidata
Trondheim
Død13. nov. 1921Rediger på Wikidata (72 år)
Trondheim
BeskjeftigelseFilantrop Rediger på Wikidata
SøskenWilliam Haurowitz
NasjonalitetNorge

Familie rediger

Nina Borthen var datter av de danske skuespillerne Wilhelm Haurowitz (1809-1879) og Henriette Sophie Nielsen (1818-1880). Hun var søster av konsul og bryggerimester William Haurowitz. Hun ble 14. november 1874 gift i København med handelsmannen Tobias Ulrik Borthen.[1]

Liv og virke rediger

Teater rediger

Nina Borthen var lenge den sentrale kraften i Trondheims amatørteatermiljø. Hun var instruktør ved mange av byens amatørforestillinger,[3] og koblet ofte teatervirksomheten sammen med veldedige tiltak hun engasjerte seg i.

Roller i utvalg rediger

Basarer og innsamlinger rediger

Nina Borthen var en svært aktiv ildsjel som engasjerte seg innenfor et bredt spekter av samfunnsspørsmål. Dette foregikk ofte gjennom veldedige teaterforestillinger og basarer, som hun iverksatte for å bidra til finansiering av ulike tiltak. Blant sakene hun involverte seg i var Dødladefondet og Understøttelsesfondet (1893)[4], Omstreifersaken (1899)[5], fiskerhjem og forsamlingshus i Halten (1908)[6], Sanitetsforeningen og Røde Kors[7].

Forsvarssaken rediger

I tilknytning til teaterengasjementet laget noen amatørskuespilleren med Nina Borthen i spissen, og med bistand fra Ludovica Levy, vinteren 1889 et «vokskabinett» der 23 kjente personligheter var representert. Denne inngikk i en tilstelning på Circus i Trondheim, laget til inntekt for Fosvarssaken.[8]

Froan kapell rediger

Byggekomiteen for Froan kapell ble ledet av væreier og grosserer Tobias Ulrik Borthen. Han ga fri grunn til kapellet nord for den gamle Borthen-residensen på Sauøy. Fru Nina Borthen var en av ildsjelene i arbeidet med å samle inn penger til byggingen, noe som blant annet foregikk gjennom basarvirksomhet i 1898.[9] Kapellet ble innviet i 1904.

Redningsselskapet rediger

Nina Borthen var leder for Redningsselskapets Kvinneforening i Trondheim, som iverksatte innsamlinger for å finansiere en ny redningsskøyte for Trøndelag.[10] Blant disse bestrebelsene, som pågikk i mange år, var en amatørteaterforestilling 15. november 1903, der flere teaterstykker ble fremført. Her kunne man se fru Borthen som Magdelone i stykket Julestuen.[11]

Verv rediger

Borthen var i 1880-årene styremedlem i Ilens Asyl, en innretning for barn.[12] Tidlig på 1900-tallet var hun styremedlem i Trondhjems Konservative Forening[13] og leder for Redningsselskapets Kvinneforening i Trondheim, en forening hun var med på å stifte i 1904.[14]

Kuriosa rediger

Ved bryggeriet E. C. Dahls deltagelse ved utstillingen i København i 1878 hadde bryggeriet en utstillingsmonter som øverst var prydet av en sittende kvinneskikkelse som helte øl opp i en tekanne. Modellen var Nina Borthen, iført Selbu-drakt. Figuren var utført av treskjærer Ole Jakobsen Laulo.

Nina Borthens sønn Harry Borthen var skipsreder, og navnga D/T Nina og M/T Nina Borthen etter henne.[15] Det første M/T Nina Borthen forsvant under en konvoiseilas fra Milford Haven høsten 1940.[16] Den nesten M/T Nina Borthen ble sjøsatt i 1962.[17]

Utmerkelser og æresbevisninger rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Ila sokn 1879-1895 (1601M3: Fødte og døpte: 1884-08-26
  2. ^ Helgelands Blad 1921.11.14. Norge;Nordland;;Sandnessjøen;;;;. 1921. s. 2. 
  3. ^ Øisang, Ole (1962). Trøndelag teater gjennom 25 år. I kommisjon hos Brun. s. 27. 
  4. ^ Trondhjems Adresseavis 1893.10.18. Norge, Trøndelag, Trondheim. 1893. s. 3. 
  5. ^ Trondhjems Folkeblad 1899.10.28. Norge, Trøndelag, Trondheim. 1899. s. 4. 
  6. ^ Romsdals Amtstidende 1908.09.14. Norge, Møre og Romsdal, Kristiansund. 1908. s. 2. 
  7. ^ Tidens Tegn 1921.11.14. Norge, Oslo. 1921. s. 2. 
  8. ^ Øisang, Ole (1941). Teater i Trondheim gjennom 125 år. Brun. s. 163. 
  9. ^ Trondhjems Adresseavis 1898.09.23. Norge, Trøndelag, Trondheim. 1898. s. 3. 
  10. ^ Norges Sjøfartstidende 1906.04.24. Norge, Oslo. 1906. s. 2. 
  11. ^ Øisang, Ole (1941). Teater i Trondheim gjennom 125 år. Brun. s. 188. 
  12. ^ Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1884.11.16. Norge, Trøndelag, Trondheim. 1884. s. 2. 
  13. ^ Trondhjems Adresseavis 1907.04.18. Norge, Trøndelag, Trondheim. 1907. s. 1. 
  14. ^ Norsk selskab til skibbrudnes redning. Oslo: Fabritius. 1941. s. 142. 
  15. ^ Norske rederier gjennom 50 år. Oslo: Sverre Kildahls Boktr. 1955. s. 119. 
  16. ^ Våre falne. Grøndahl. 1951. s. 151. 
  17. ^ Illustrert norsk næringsleksikon. Oslo: Næringsforl. 1964. s. 442. 

Kilder rediger