Niklaus Manuel
Niklaus Manuel, også kalt for Niklaus Manuel Deutsch (1484 - 28. april 1530) var en sveitsisk poet, kunstmaler, grafiker, reformator og politiker. Han ble født i Bern i Sveits, og døde i samme by. Han dedikerte mye av sitt liv til den protestantiske revolusjon som soldat, skribent og politiker. Han er regnet som stamfar til patrisierfamilien Manuel i Bern. Han var sønn av Emanuel Alleman, og han tok sin fars fornavn Manuel som sitt etternavn en gang rundt 1509, men benyttet også tillegget «Deutsch», en oversettelse av Alleman (= «tysker»).[1] Han signerte sine verker som «NMD» (= «Niklaus Manuel Deutsch»).[2]
| Niklaus Manuel | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 1484 Bern | ||
| Død | 28. april 1530 (46 år) Bern | ||
| Beskjeftigelse | Poet, kunstmaler, grafiker, reformator, leiesoldat og politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Katharina Frisching | ||
| Barn | Hans Rudolf Manuel | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Språk | Tysk | ||
Liv og virke rediger
Manuels far var etter alt å dømme Emanuel Alleman, en apoteker hvis egen far hadde innvandret til Bern fra Chieri i Italia. Da senere nedtegnelser lister Margaretha Frickers ektemann som Hans Vogt er det antatt at Manuel var født utenfor ekteskap.[2] Det er knapt med informasjon om Niklaus Manuel før året 1509, året han tok sin fars etternavn. Det samme året giftet han seg med Katharina Frisching,[2] datter av Hans Frisching, en tidligere provinsguvernør av Erlach, Aarburg, Echallens og Nidau. De fikk seks barn: Margaretha (1516), Hieronymus (1520), Hans Rudolf (1525), Johannes (1527), Niclaus (1528), og datteren Magdalena (1524), som døde ung.[3] To av barna ble også kunstnere, Hans Rudolf Manuel Deutsch og Niklaus Manuel Deutsch II, ble også kunstnere.[4]
Fra 1510 var Niklaus Manuel medlem av storrådet i Bern. Regnskaper for byen Bern viser at han i 1513 fikk flere oppdrag som maler. I 1516 tok han tjeneste som sekretær for krigsherren Albrecht von Stein. Denne førte en hær med leiesoldater som under telttoget mot Milano deltok i krigen på fransk side.
Han ble kjent internasjonalt som en venn av reformasjonslederen Huldrych Zwingli som han kjente fra tenårene, og han var selv en sterk tilhenger av reformasjonen. I Bern drev han kampanje for saken med Berchtold Haller, som prest ved Berner Münster, katedralen i Bern.
Fra 1520 var Manuel en politisk-militær leder og arbeidet kraftfullt for å få reformasjonen gjennomført i Bern. Hans drastiske anti-katolske karnivalsspill vant gjenklang i befolkningen og skal ha hatt større påvirkning for reformasjonen i Bern enn prekenene til reformatoren Berchtold Haller. Som en av bevegelsens ledere reiste han rundt til mange sveitsiske byer og talte reformasjonens sak.
I 1522 hyrte Niklaus Manuel seg nok en gang som feltskriver for Albrecht von Stein. Han deltok da i et felttog inn i Lombardia. Ved Novara ble han såret i den hånden. Seinere tok han del i slaget ved Bicocca.[5] I 1523 ble han guvernør over Erlach, Echallens og Nidau. År 1526 var han en kort periode utsending til landdagen i Baden. Fra april 1528 ble han for første gang nevnt som medlem av byrådet i Bern. Dette embetet hadde han til han døde.
Som kunstner rediger
Manuels eldste daterte maleri, Sankt Eligius i sitt verksted (1515) fra Anna-altertavlen, gjort for en kirke i Bern, viser innflytelse fra en lokal kunstner og de grafiske arbeidene til Albrecht Dürer og Urs Graf. Manuel malte hovedsakelig store, fargerike verker med religiøs og klassisk tematikk. Han avbildet ofte hekser og framhevet temaet kvinners kraft.[1] Han var en begavet kunstner som gjorde meget realistiske raderinger og ble kjent lokalt for sine satiriske skuespill.
Som maler og grafiker var han både påvirket av den italienske renessansen og Dürer. I Sveits var han sammen med Hans Holbein den fremste eksponenten for renessansemaleriet. Han lagde design for gullsmedarbeid, altertavler, portrett og andre malerier. Hans stil var fargesterk og preget av lineære bevegelser. Som glassmaler var han påvirket av Hans Baldung. I ettertid er kanskje hans mest kjente verk, malt i tiden mellom 1516 og 1517, det såkalte Berner Totentanz (Dødsdans),[6][7] malt på den mer enn hundre meter lange sørveggen på kirkegården til dominikanerklosteret i Bern. Verket ble ødelagt da veggen ble revet i 1660. Det ble etterfulgt av en rekke andre arbeider. I 1518 gjorde han en serie med tresnitt kalt for Den kloke og den uforstandige jomfruen.
Han gjorde også en bemerkelsesverdig parodi på et verk av Dürer hvor Nemesis er blitt omformet til en naken heks i sin beste alder som sitter med håret utslått og sitter overskrevs på en globus mens hun holder en hodeskalle og et timeglass. Hodeskallen har blitt tolket som et selvportrett av kunstneren.[8] Hans siste kjente daterte maleri er fra 1529.[1]
I sine drama forente Manuel det kristne, åndelige dramaet med elementer fra karnevalspillet, og skapte aktuelle og livsnære stykker med høy kunstnerisk kvalitet. Som dramatiker fremmet han også den protestantiske revolusjon og drev satire mot den katolske kirke. I stykket Die Totenfresser («Dødseterne»), som han skrev i 1523, refererer til de pengesummer som de aller fattige mennesker ga til den katolske kirken i håp om at også deres stakkarslige sjeler skulle komme til himmelen.[9]
Han gjorde også arbeid som arkitekt, og hadde ansvaret for byggingen av hvelvet i koret på Bernkatedralen.
Bibliografi rediger
- Vom Papst und Christi Gegensatz (1522), drama
- Ein hübsch neu Lied und Verantwortung des Sturms halb beschehen zu Pigogga (1524)
- Vom Papst und seiner Priesterschaft (1524), skuespill
- Der Ablasskrämer (1525), skuespill
- Barbali (1526)
- Fabers und Eggen Badenfahrt (1526), dikt
- Krankheit und Testament der Messe (1528), satire
- Ein neu hübsch Spiel von Elsli Tragdenknaben (1529)
Referanser rediger
- ^ a b c «Niklaus Manuel Deutsch», The J. Paul Getty Museum
- ^ a b c Ehrstine, Glenn (2002): Theater, Culture, and Community in Reformation Bern: 1523 - 1555, BRILL, s. 70
- ^ I et brev til rådet av 1522, hvor han rettet forespørsel om posisjonen som Großweibel, uttaler Manuel at han har «vil klÿner kinder», noe som antyder at hadde flere enn to ved denne tid. Imidlertid eksisterer det ingen andre nedtegnelser av barna. Brevet er gjengitt i Werke und Briefe, nr. III, s. 649-650
- ^ «Manuel, Hans Rudolf», Deutsche Biographie
- ^ «Battle of La Bicocca, 27 April 1522», History of War
- ^ «Der Berner Totentanz des Niklaus Manuel» (PDF), Digitale Schule Bayern
- ^ Kiener, Hans (1576): «Der Berner Totentanz von Niklaus Manuel Teutsch, entstanden zwischen 1516 und 1519», Totentanz-online.de
- ^ Roper, Lyndal (2006): Witch Craze: Terror and Fantasy in Baroque Germany, Yale University Press, s. 300
- ^ Nixon, Virginia (2004): Mary's Mother: Saint Anne in Late Medieval Europe, Penn State Press, s. 49
Litteratur rediger
- Ehrstine, Glenn (2002): Theater, Culture, and Community in Reformation Bern, 1523–1555 (= Studies in Medieval and Reformation Thought 85). Brill, Leiden, ISBN 90-04-12353-9.
- Gisi, Lucas Marco (2002): «Niklaus Manuel und der Berner Bildersturm» i: Blickle, Peter; Holenstein, André, red. et al.: Macht und Ohnmacht der Bilder. Reformatorischer Bildersturm im Kontext der europäischen Geschichte (= Historische Zeitschrift. Beihefte 33). Oldenbourg, München, ISBN 3-486-64433-5, s. 143–163.
- Gäbler, Ulrich (1986): Huldrych Zwingli: His Life and Work, Philadelphia: Fortress Press, ISBN 0-8006-0761-9.
- Menz, Cäsar; Wagner, Hugo, red. (1979): Niklaus Manuel Deutsch. Maler, Dichter, Staatsmann. Kunstmuseum Bern, Bern.
Eksterne lenker rediger
- (en) Niklaus Manuel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons