Nielsine Breda
Nielsine Maria Breda (1821–1904) var sammen med sin søster Martine Hoell den første kvinnelige telegrafist, og første kvinne i moderne tid som ble statlig ansatt i Norge.[5]
| Nielsine Breda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. sep. 1821[1] Larvik[2] | ||
| Død | 11. des. 1904[3] (83 år) Christiania[4] | ||
| Beskjeftigelse | Telegrafist | ||
| Søsken | Martine Hoell | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nielsine Breda ble født i Larvik den 23. september 1821.[6] Hun døde 11. desember 1904, 83 år gammel.[7]
I Telegrafverket rediger
I 1858 ble Nielsine Breda og hennes søster Martine Hoell tatt inn til opplæring hos Telegrafverket. Et spesialkurs ble satt i gang og de tok eksamen 8. juni samme år. Etter eksamen fikk søstrene midlertidig ansettelse ved Christiania Telegrafstasjon og de ble de første kvinnelige telegrafistinnene. Om høsten samme år ble begge flyttet til Kristiansand, og året etter til Vallø hvor Breda ble bestyrerinne.[7] I 1862 flyttet søstrene til en telegrafstasjon i Skien. I 1867 fikk Breda fast stilling ved Christiania Telegrafstasjon.[7]
Da Breda begynte i Telegrafverket var det svært få arbeidsmuligheter for kvinner på grunn av utviklingen til den industrielle revolusjonen. Samtidig var lovgivningen på den tiden slik at kvinner ikke hadde adgang til å ta verken middelskoleeksamen eller artium, og svært få stillinger var åpne for kvinner.[7] Kvinnelige telegrafister tjente også dårligere enn mennene i lik stilling. Stortinget fastsatte i 1860 at grunnlønnen for «dametelegrafister» var 600 kroner, 200 kroner lavere enn for de mannlige telegrafistene. De lavere lønningene var også hovedgrunnen til at kvinnene slapp inn i etaten, noe som ble klart etter at Jørgen Løvland uttalte seg i Dagbladet 31. desember 1904 i anledning Telegrafverkets 50-års jubileum: «... etter hvert som disse anlæg blev færdige, trengte man mange nye Funtionærer. Da begynte Nielsen i 1857 at opplære Damer til Telegrafister. Dette var et heldigt Greb. Det kan nok hende, at Hovedaarsagen var "økonomiske Hensyn" idet Kvinderne var billigere.»[8]
I 1890, etter 32 års tjeneste i Telegrafverket, søkte breda avskjed som telegrafist.[7] Breda ble av sine overordnede og kolleger beskrevet som særdeles dyktig og samvittighetsfull, og med sitt solige, verdige vesen skapte hun trivsel på arbeidsplassen.[7]
Brev fra telegrafdirektøren rediger
I 1883 mottok Nielsine et personlig brev fra telegrafdirektøren Carsten Tank Nielsen i anledningen hennes 25-års jubileum i Telegrafverket. Direktøren var bortreist på jubileumsdagen 8. juli og kunne derfor ikke delta i feiringen.[7] Brevet lød slik:
«– Hvor stor Betydning end denne Dag har baade for Dem personlig og for Deres nærmeste, er dog Foranledningen til min Henvendelse grundet i den mer vidtrækende Betydning. Fra den Tid De og Deres senere gifte Søster anmodede mig om at virke for Damers Ansættelse ved Telegrafvæsenet til Opnaaelse ogsaa for den Dannede Kvinde af en ved eget Arbeide erhvervet uafhængig Livsstilling, har denne Tanke, som De frembar, fæstet sig i Livet og baaret rige Grugter. Før den Tid var den dannede ugifte Kvinde, naar undtages nogle Særstillinger som Lærerinder ved pigeskoler, Musiklærerinder, Ernæring ved Søm, Broderi og andre Pillerier, i Regelen henviste til en tilbagetrukken afhængig Stilling inden Familielivet – uden Adgang til at gjøre sine specielle Kundskaper frugtbringende, medens fra den tid en ny Æra aabnede sig ogsaa for den dannede, duelige Kvinde.
Inden vor egen Kreds i Telegrafetaten have vi mange glædelige Exempler paa, at Damer, som uden denne Livsstilling skulde været en Byrde for Familien, har været sine nærmestes væsentligste Støtte.
Den Anvendelse af Damer i Statstelegrafens Tjeneste, som De aabnede, har ogsaa virket langt du over Landets Grænser og givet mig om Indorganisation af Damer i Telegrafiens Tjeneste, og jeg tør nok sige, at Begyndelsen her har i flere Lande været medvirkende til, at denne Insitution, som nu næsten i alle Lande er bleven indført, der er bleven prøvet og har fundet Fodfæste.
Gaa vi udenfor Telegrafien, se vi ogsaa paa andre Omraader, hvor tidligere Fordomme om hvad der var passende Livserhverv for den dannede Kvinde, uden at stige ned fra den Sfære, som er hende anvist, traadte hindrende iveien, efterhaanden er veiret bort, saa at nu Kvinders Deltagelse i det store Fællesarbeide kun bidrager til at forøge vor alles Agtelse. Vi tør vel tro, at ogsaa der Exemplets Magt ikke har været uden Indflydelse inden vort eget Land.
Summen af, hvad jeg har at sige ved Deres 25 aarsjubileum i Statstelegrafens Tjeneste er saaledes en Tak for, at De gav Exemplet og Tak for, at De trofast har røgtet det Kald, som De valgte.
Christiania den 5te Juli 1883. Deres hengivne C. Nielsen»
Referanser rediger
- ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rinde, Harald (2005). telesystem tar form. Gyldendal fakta. s. 84. ISBN 8205334439.
- ^ «Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1890.06.03». Norge, Oslo. 1890-06-03. s. 2.
- ^ a b c d e f g Krokan, Lillian (2004). Kommunikasjonsforbundet. Forbundet. s. 288. ISBN 8230301654.
- ^ Krokan, Lillian (2004). Kommunikasjonsforbundet. Forbundet. s. 11. ISBN 8230301654.