Åpne hovedmenyen

Carsten Tank Nielsen (1818–1892)

telegrafdirektør
Carsten Tank Nielsen
Carsten Tank Nielsen (1818–1892) OB.F08296f.jpg
Født18. desember 1818[1]
Christiania
Død1. august 1892[1] (73 år)
Kristiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Far Jacob Nielsen
Søsken Mathea Anker Manthey
Barn Yngvar Nielsen
Beskjeftigelse Embetsmann
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser

Carsten Tank Nielsen (født 18. desember 1818 i Kristiania, død 1. august 1892 samme sted)[2] var en norsk offiser og embetsmann, og den første direktør for Telegrafverket 18561892.[3]

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, familieRediger

Carsten Tank Nielsen var sønn av riksbankdirektør Jacob Nielsen, og hadde selv tre sønner, av dem historiker og professor i geografi Yngvar Nielsen.

Sønnesønnen med (nesten[4]) samme navn, Carsten Tank-Nielsen (1877–1957) var kontreadmiral, og kaptein på Norges første ubåt: Kobben.

KarriereRediger

Carsten Tank Nielsen var løytnant i marinen. Før han ble telegrafdirektør, var han 18421854 ansatt i Fyrdirektoratet.

Allerede i 1850 ble Nielsen satt til å lede en utredning om framtidig behov og utbygging av telegraf i Norge.[5]

Han hadde året før utredet spørsmålet om et optisk system til fornyelse av den optiske telegrafen fra Napoleonskrigene, som marinen drev med en kjede av klaffestativer langs kysten. Det ble derimot snart bestemt å bygge elektrisk telegraf.

Under hans ledelse ble to fundamentalt nye teknologier tatt i bruk i telekommunikasjonen, nemlig den kablede telegrafen i 1850-årene, og endelig telefonen i omkring 1880. Dette året ble det også åpnet for private aktører i telefonimarkedet, og det vokste fram en rekke kommunale og private telefoniselskaper i konkurranse med Telegrafvesenet.

Televirksomheten ble fra starten i 1850-årene ansett som en kilde til modernisering og vekst i Norge, og Tank Nielsen var en utrettelig forkjemper for investeringer i telegraf og telefon over hele landet. De to første tiårene vandret han hele landet rundt på jakt etter gode steder å anlegge linjetraseene for telegrafstolpene.[6] Alt i 1870 hadde telegrafnettet nådd fram til Vardø.

Telegrafforbindelsene med utlandet kom likeledes i stand på hans initiativ, og han øvet stor innflytelse på den internasjonale ordning av hele verdens telegrafvesen.[trenger referanse]

Også i andre offentlige verv var Nielsen en meget benyttet mann; særlig må fremheves hans arbeide som formann i den 1877—1880 nedsatte kongelige havnearbeidskommisjon.[trenger referanse]

UtmerkelserRediger

Nielsen ble i 1863 gjort til ridder av St. Olavs Orden[7] og ble i 1880 forfremmet til kommandør med stjerne.[8]

Nielsen var også innehaver av flere utenlandske ordener. Han var kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Nordstjerneordenen, ridder 1. klasse av Sverdordenen, kommandør med stjerne av Vasaordenen, kommandør av Æreslegionen[9] og ridder av Den røde ørns orden.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ a b https://nbl.snl.no/Carsten_Tank_Nielsen
  2. ^ Rafto 1955, s. 161
  3. ^ Jahren 1996, s. 154
  4. ^ Forskjellen består i bindestreken, med den konsekvens at sønnesønnens etternavn er Tank-Nielsen, mens bestefarens er Nielsen.
  5. ^ Rinde Harald, Et telesystem tar form, Norsk telekommunikasjonshistorie bin 1 (1855–1920). Oslo 2005, side 25.
  6. ^ Rinde Harald, Et telesystem tar form, Norsk telekommunikasjonshistorie bin 1 (1855–1920). Oslo 2005, side 12-13.
  7. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947 s. 174.
  8. ^ a b Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947 s. 45.
  9. ^ Rafto 1955, s. 162

LitteraturRediger