Niels Ryberg
Niels Ryberg (født 14. september 1725 i Rybjærg By i Salling i Jylland, død 29. august 1804) var en dansk forretningsmann og godseier.
| Niels Ryberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. sep. 1725[1] | ||
| Død | 29. aug. 1804[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Bakgrunn og unge år rediger
Foreldrene, Bertel Christensen og Vibeke Nielsdatter, hørte til bondestanden. Den derav følgende plikt for sønnene til å gjøre militærtjeneste undrog Niels seg ved å flykte fra godset som mange andre jyske bondesønner på den tiden. Han kom til onkelen Axel Møller, en dyktig og meget ansett kjøpmann i Ålborg, som kjøpte ham fri fra godseieren og oppdro ham til handelen. 1750 dro Ryberg til København og tok borgerskap som grosserer 4. april 1753. Hans kontor ble ved hans flid, utholdenhet og punktlige nøyaktighet hurtig et av de viktigste private assuransekontorer, som skapte en for handelsstanden meget gunstig konkurranse til det kongl. oktroierede assurancekompagni.
I 1756 gikk Ryberg i kompaniskap med det meget formuende Thygesenske Handelshus under firma Ryberg & Thygesen jun. Senere tok han Cramer og Black i kompaniskap med seg. De skiltes dog i 1775 og deretter var N. R. hans firmanavn, inntil han 1789 assosierte seg med flere yngre pårørende, nemlig en søsterdatters mann, H. R. Saabye, amerikansk konsul, siden etatsråd, en søstersønn, grosserer Mørch, og svogeren grosserer Otte, og med disse dannet firmaet R. & Co.
Overtakelse islandske kompani rediger
Ryberg hadde fortrinnlige evner for handelen, hans handelshus vokste opp til et av de aller fremste i Danmark, og på storhandelens forskjellige områder spilte han en ledende rolle. I 1759, da det Islandske Kompagnis interessenter ikke lenger kunne drive handelen uten underskudd, ble det overdratt Ryberg å føre handelen for kongens regning. Med iver ledet han denne, inntil det almindelige handelskompani i 1763 mot en årlig forpaktningsavgift fikk monopol på den islandske, færøyske, grønlandske og finmarkske handel. Gjennem rentekammeret bidro han, til at det ble pålagt landets myndigheter at saltvanns- og ferskvannsfiskeriet ble drevet mer effektivt, en fiskeriinspektør ble tilsatt og Islands økonomiske forhold belyst ved student P. Rønnes. Fra 1764-1767 drev han for egen regning kabliavfiskeri etter den hollandske metoden og gav herved støtet til et større fiskeri under Island for statens regning.
Asiatiske kompani rediger
Fra 1772-1775 og 1779-1784 var Ryberg medlem av direksjonen for det asiatiske Kompagni og delte med sine kolleger æren for en av dets mest glimrende perioder. Da Ryberg trådte til, var det 5 Kina- og 2 østindiefarere i fart; da han trådte fra, henholdsvis 9 og 6 med en besetning på over 1750 mann; og i løpet av de 12 år 1772-1783 var overskuddet over 5 mill. riksdaler, eller mere enn det var tjent i de forutgående 40 år.
En betydelig kassemangel, foranlediget ved en samarbeide mellom justisdirektør, bokholder og kasserer, skaffet dog Ryberg en ubehagelig avslutning på hans direksjonssvirksomhet, da eierne ikke uten grunn bebreidet direksjonen en alt for stor tillit til nevnte menn, hvilket førte til en skriftutveksling, hvor Ryberg forsvarte direksjonen, og en dom, hvor Ryberg måtte dekke en større del av et av bokholderen ydet lån. Ved kabinettsordre av 6. mai 1776, korroborert av Kongen 11. mai 1778, ble Ryberg utnevnt til handelskyndig medlem av direksjonen for det kongl. danske oktroierede vestindiske Handelsselskab, hvor flere av statens øverste embedsmenn som Ove Høegh-Guldberg, Otto Schack-Rathlou, Stemann og grevene H.C. Schimmelmann og Ernst Heinrich Schimmelmann hadde plass. Det meget privilegerte selskap gav i noen år interessentene betydelige fordeler, men det gikk etter freden i Versailles sterkt tilbake. Ryberg ble uenig med sine kolleger om selskapets drift og fikk 20. april 1785 kongens tillatelse til å ta avskjed.
Sosialt arbeid rediger
Ryberg var opptatt av hele samfunnets økonomi, og særlig var han opptatt av å motvirke fattigdommen og hjelpe fattige, syke, svake og hjelpeløse på den mest hensiktsmessige måte. Ryberg var et virksomt medlem av direksjonen for oppfostringshuset på Christianshavn, hvor han ble utnevnt i 1759, og da Johann Friedrich Struensee i 1771 besluttet å omorganisere Københavns fattigvesen fra grunnen av, stilte Ryberg (med presten Resewitz og rådmann Lunding) i spissen for den kommisjon, som resulterte i kabinettsordre av 16. oktober 1771, som opphevet de 3 særskilte direktiver for Vajsenhuset, oppfostringshuset og fattigvesenet og isteden ble det opprettet en alminnelig pleieanstalt, i hvis direksjon Ryberg også fikk plass. Arbeidsløse trengende ble her forsynt med råmaterialer, en stor lærfabrikk ble satt i drift på Almindeligt Hospital, ledet av en engelsk fabrikkmester. Denne nyordning, som var et brudd med bestående forhold, ble stort sett anerkjent, men opphørte 1781, da fattigvesenet igjen ble omorganisert.
Ryberg virket også for det allmennyttige som godseier. Han kjøpte godset Øbjerggård i Køng på Sjælland og Frederiksgave (nå kalt Hagenskov) på Fyn. Begge steder solgte han ut jord til bøndene som hadde drevet som leilendinger og hjalp de nye selveierne til å bygge ny gårder eller forbedre de gamle ved å gi dem fritt tømmer fra skogen og sten fra teglverk han hadde anlagt. Han lot bygge møller og skoler, ombygget godsenes kirker, utdelte nyttige bøker og lønnet distriktslege og jordmor. I Køng grunnla han dessuten Køng Fabrik, som var en av Danmarks tidligste og største linfabrikker. Fra 1787 og frem til lukningen i starten av 1900-tallet var Køng Fabrik kongelig hoffleverandør.
Den unge jyden hadde ikke vært mange år i København før han hadde vunnet sine medborgeres tillit og påskjønnelse for sine ualminnelige evner. Forholdsvis tidlig ble han en av grosserergruppens Ældste (1762). Fra 1767-1778 var han bankkommissær. I perioden under Struensee ble Ryberg som fagkyndig forretningsmann gjort til medlem av Kommercedeputationen, og kongen hedret ham ved udnevnelsen til hoffagent i 1758, etatsråd i 1770 og konferensråd i 1780. Han var en stor skipsreder og en av landets største eksportører, og både i handelsvirksomhed og kunnskap om den, må Ryberg regnes blant Danmarks mest fremragende menn.
Familieliv rediger
Ryberg giftet seg i 1764 med Margrethe Dorothea Otte, en datter av kanselliråd Friedrich Otte i Eckernförde. Hun døde allerede i 1767, kun 18 år gammel. Ryberg selv levde til 29. august 1804, da han stille og uten lidelser sovnet i København. Hans lik ble gravlagt i familiekapellet i Dreslette Kirke på Fyn.
Hans eneste overlevende sønn, agent, siden etatsråd, Johan Christian Ryberg, f. 1767, d. 15. januar 1832, fortsatte forretningen, men huset Ryberg gikk konkurs i 1820, ikke som følge av tap under krigen med England, men på grunn av tap ved statsbankerotten i 1813 og senere tilstøtte uhell, og staten, som hadde støttet ham med betydelige lån, overtok blant annet hans vakre gods Frederiksgave.
På Færøyene er Niels Ryberg stadig berømt, ved siden av nasjonalhelten Nólsoyar Páll, og den eneste færøyske nobelprismottaker Niels Ryberg Finsen fikk sitt navn etter Niels Ryberg. På Køng Museum mellom Næstved og Vordingborg forteller en permanent utstilling historien om Niels Ryberg og Køng Fabrik.
Referanser rediger
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Niels_Ryberg[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger