Nicolas Slonimsky (født 15. apriljul./ 27. april 1894greg. i St. Petersburg, Russland, død 25. desember 1995, i Los Angeles, USA) utmerket seg som pianist, komponist, dirigent og forfatter gjennom nesten hele det 20. århundre.

Nicholas Slonimsky
Født15. apr. 1894[1][2]Rediger på Wikidata
St. Petersburg
Død25. des. 1995[3][1][4][2]Rediger på Wikidata (101 år)
Los Angeles[5]
BeskjeftigelseDirigent, komponist, musikkforsker, pianist, musikkritiker, leksikograf, foreleser Rediger på Wikidata
Utdannet vedBoston Conservatory at Berklee
Eastman School of Music
Konservatoriet i St. Petersburg
Statsuniversitetet i St. Petersburg
FarLudwig Slonimsky
SøskenYulia Slonimskaya Sazonova
Mikhail Slonimsky
Aleksandr Slonimsky
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
USA
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet[6]
Laurel Leaf Award

Han ble født inn i en velstående, russisk kunstnerfamilie i 1894. Han ble genierklært av sin mor allerede før han var født. Han mottok undervisning i pianospill fra meget tidlig av, først av sin tante, Isabelle Vengerova, senere av Rimsky-Korsakovs gamle elever Vasili Kalafati og Maximilian Steinberg. Etter den russiske revolusjon studerte han komposisjon hos Reinhold Moritsovitsj Glière i Kiev.

I 1923 migrerte Slonimsky til USA, hvor han fortsatte sine komposisjonsstudier ved The Eastman School of Music i Rochester, New York. I siste halvdel av 1920-tallet skapte han seg en karriere som dirigent, og dirigerte uroppføringer av komposisjoner signert Charles Ives, Edgard Varèse. Varèses legendariske Ionisations er faktisk tilegnet Slonimsky.

Ved siden av å være dirigent, arbeidet Slonimsky som foreleser i slaviske språk ved Harvard University fra 194547. Da han noe senere flyttet til Los Angeles, underviste han i det samme ved UCLA.

Mest kjent er Slonimsky som redaktør av oppslagsverkene Thompson's International Cyclopedia of Music and Musicians og Baker's Biographical Dictionary of Musicians. Sistnevnte verk hadde han redaktøransvaret for i hele 34 år, fra 1958 til 1992.

Selv om hans andre bøker vel er mindre kjent, oppnådde Slonimsky en høy stjerne hos eldre og yngre musikere gjennom dem. Frank Zappa, en stor beundrer av Slonimskys venn Edgar Varèse og senere en god venn av Slonimsky selv, klassifiserte verket Thesaurus of Scales and Melodic Patterns (1947) som «the Bible of improvisation».

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm0806171, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Nicolas Slonimsky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Nicolas-Slonimsky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Nicolas Slonimsky, SNAC Ark-ID w6pz573t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID nicolas-slonimsky[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Nicolas Slonimsky, Perfect Pitch (selvbiografi, 1988 – utgitt på nytt i 2002, revidert av datteren Electra Yourke)
  • Nicolas Slonimsky, Lexicon of Musical Invective – Critical Assaults on Composers Since Beethoven's Time
  • Nicolas Slonimsky, Slonimsky's Book of Musical Anecdotes

Det finnes også en dokumentarfilm om Nicolas Slonimsky, som er meget god, men som det er nesten umulig å få tak i.

Eksterne lenker rediger