Goraler

pattedyrslekt i kvegfamilien
(Omdirigert fra Nemorhaedus)

Goraler (Nemorhaedus) er en liten slekt med småvokste antilopelignende drøvtyggere (Ruminantia) som har geitepreg og inngår i gruppen sauer og geiter (Caprini) i kvegfamilien (Bovidae). Slekten består av tre (kanskje fem) arter og flere lokale former, som alle er endemiske for Kasjmir, Himalaya og fjellformasjoner øst og sørøst for disse fjellene. Goralenes nærmeste slektninger er serovgeitene (Capricornis).

Goraler
Brungoral, bukk (N. g. goral)
Brungoral, bukk (N. g. goral)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Nemorhaedus
Smith, 1827
Naemorhedus
Smith, 1827
Nemorhedus
Agassiz, 1842
Norsk(e) navn: goraler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Familie: Kvegfamilien
Tribus: Sauer og geiter
Antall arter: 3 (5?)
Habitat: terrestrisk, steile montane regioner
Utbredelse: fra Kasjmir gjennom Himalaya og østover
Arter:

TaksonomiRediger

 
Brungoral (himalayagoral), geit

Mange staver fortsatt det vitenskapelige navnet på denne gruppen som Naemorhedus, men det hevdes at dette er feil som skyldes en feilstavelse Charles Hamilton Smith gjorde i 1827.[1] Feilstavelsen har fått signifikant utbredelse, men korrekt stavemåte skal være Nemorhaedus.[1] Det er imidlertid fortsatt uklart hva som er korrekt, for kildene spriker.

Serovgeiter (Capricornis) ble i en tid inkludert i Nemorhaedus, men dette ble siden omgjort og gruppen er nå plassert i sin egen slekt.[2] Goraler inkluderte inntil ganske nylig mer enn tre arter. Noen regnet med fire,[3] andre med opptil seks arter.[4] En nylig reklassifisering av de to gruppene serovgeiter og goraler, basert på fullstendig mitokondrielt genom, førte til at taxonene griseus, bedfordi og evansi mistet sin status som selvstendige arter og ble inkludert under brungoral (N. goral).[5]

En ny studie, først publisert 9. juni 2020, hevder imidlertid nå at det allikevel må regnes med fem distinkte arter med goraler. Li et al. (2020) sjekket ut alle tilgjengelige hele mitogenomiske sekvenser, inkluder åtte nye tilfeller fra det nordlige Myanmar.[6] De hevder at N. caudatus må regnes som en selvstendig art, men at N. griseus er et synonym for N. goral. Videre hevder de at N. evansi må regnes som en selvstendig art, med en utvidet utbredelse nordover inn i det sørvestre Kina. Likeledes hevder de at N. cranbrooki og N. baileyi ikke er synonymer, men selvstendige arter.[6] Studien viser også at goraler fordeler seg i to distinkte klader, som skilte lag for omkring 4,6 millioner år siden og henger nøye sammen med den hurtige geologiske oppløftingen av Qinghai-Tibetplatået.[6] N. cranbrooki, N. baileyi og N. evansi utgjør den ene kladen, og N. goral (inkludert N. griseus) og N. caudatus den andre.[6] Studien er imidlertid så fersk at vi ikke kjenner andres reaksjoner på den i øyeblikket, så derfor avventer vi endringer i fylogenien til dette blir klart.

Treet under følger den nye inndelingen til Li et al. (2020).[6]

Nemorhaedus 


 N. goral, brungoral



 N. caudatus, langhalegoral






 N. baileyi, rødgoral



 N. cranbrooki, burmararødgoral




 N. evansi, burmagoral





BiologiRediger

Til forskjell fra goralene, så har serovgeitene preorbitale duftkjertler som er godt synlige like under øyene på dyra. Goraler minner om kompakte antiloper med geitepreg, og artene utviser mindre kjønnspreg enn hva som ellers er vanlig blant sauer og geiter. Bukkene blir imidlertid størst. Vekten varierer fra omkring 20 kg til 47 kg, mens skulderhøyden varierer fra cirka 50 cm til 81 cm. Variasjonen i vekt og høyde er nesten like stor mellom underartene som mellom artene. Begge kjønn bærer horn, men horna er ofte ubetydelige i størrelse (9–23 cm), sammenlignet med de fleste andre arter i gruppen sauer og geiter. Hannens horn er imidlertid lengre og tykkere enn hunnens. Halen er kort til middels lang og preget av mer eller mindre busket behåring ytterst.[4]

Artene knyttes til bratte fjellskråninger og klipper i varierende høyde, noen steder opp mot 4 500 moh. De lever enten solitært eller i små grupper. Eldre hanner lever alltid solitært utenom paringstiden. Goralene er mest aktive på morgenkvisten og ettermiddagen, mens de ofte hviler på trygge klipper om dagen. Som geiter eter også goraler det aller meste av planter, inkludert gress, nøtter, urter, skudd, løv og kvister.[4]

InndelingRediger

Inndelingen under følger Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives av Castelló (2016),[4] med justeringer av gruppene serovgeiter (Capricornis) og goraler (Naemorhedus) i henhold til Mori, Nerva & Lovari (2019).[5]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ a b Colin Groves, David Leslie, Brent Huffman, Raul Valdez, Khushal Habibi, Paul Weinberg, James Burton, Peter Jarman & William Robichaud. Family Bovidae (Hollow-horned Ruminants). In Don E. Wilson, Russell A. Mittermeier (eds.), Handbook of the Mammals of the World – Volume 2: Hoofed Mammals, pp. 886, pub. August 2011, Lynx Edicions, Barcelona, ISBN 978-84-96553-77-4
  2. ^ Groves, C. P., and P. Grubb. 1985. Reclassification of the serows and gorals (Nemorhaedus: Bovidae). Pp. 45-50, in The biology and management of mountain ungulates (S. Lovari, ed.). Croom Helm, London, 271 pp.
  3. ^ Grubb, P. (2005). In Wilson, D.E.; Reeder, D.M. (eds.). Mammal Species of the World: A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed.). Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0-8018-8221-0. OCLC 62265494.
  4. ^ a b c d Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives. p. 312–317. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  5. ^ a b Mori, E., Nerva, L., & Lovari, S. (2019). Reclassification of the serows and gorals: the end of a neverending story?. Mammal Review, 49(3), 256-262. DOI: https://doi.org/10.1111/mam.12154
  6. ^ a b c d e Li, G., Sun, N., Swa, K., Zhang, M., Lwin, Y. H., & Quan, R. C. Phylogenetic reassessment of gorals with new evidence from northern Myanmar reveals five distinct species. Mammal Review, 50(4) 325-330. DOI: https://doi.org/10.1111/mam.12200

Eksterne lenkerRediger