Naturisme

Naturisme (tidligere nudisme) er en ikke-seksuell nakenkultur/livsstil hvor man praktiserer felles nakenhet (sosial nakenhet) for menn og kvinner sammen. Nakenheten praktiseres først og fremst når dette er naturlig ut fra klimatiske og fysiske forhold og styres i mindre grad av kulturelle regler for bekledning slik det er vanlig i samfunnet for øvrig. Naturismebegrepet brukes delvis om en kultur som fikk et gjennombrudd i Tyskland på starten av det nittende århundre, men også delvis som en generell betegnelse på ikke-seksuell felles nakenhet med menn og kvinner. Eksempler på det siste er offentlige badstuer/varme bad i Finland, Nederland, Flandern, Tyskland, Østerrike, Syd-Tyrol, Nordøst-Italia, Slovenia, Kroatia, fransktalende del av Sveits og Japan hvor menn og kvinner er nakne sammen. I de baltiske stater har man også en sterk badstukultur med menn og kvinner, men begrenset til lukkede grupper som for eksempel familie og venner.

Naturist ved Lake Superior.

Man snakker også gjerne om rekreasjonsnaturister og etiske/ideologiske naturister. De første er nakne sammen når det er praktisk og behagelig uten noen dypere ideologi bak, mens for den siste gruppen er naturisme en del av et bredere livssyn.

For å gi anledning for flest mulig til å praktisere naturisme, er det dannet naturistområder og friområder, så vel som en internasjonal organisasjon (INF) med nasjonale forbund og lokale foreninger en rekke steder rundt om i verden.

Historie

Kjønnsdelt, felles nakenhet i forbindelse med utendørs bading eller innendørs bad og sauna var det vanligste i store deler av verden inntil badedraktene kom ca. 1868. Deler av strender, elver og vann, eller bad og badstuanlegg ble benyttet av kvinner og menn for kjønnsdelt nakenbading. Dette fortsatte et stykke ut på 1900-tallet (innendørsbadene i Norge inntil et stykke ut på 1980-tallet). Da badedraktene kom, så åpnet det for at kvinner og menn kunne bade sammen. De svært dekkende badedraktene man ser på bilder fra ca. 1900-tallet, ble dermed i hovedsak benyttet når kvinner og menn badet sammen (eller det var fare for at man kunne bli sett av det motsatte kjønn), mens man fortsatt badet naken når kjønnene var adskilt.

Men også før denne tid fantes det lokale steder hvor det var vanlig at kvinner og menn badet nakne sammen (for eksempel tropiske områder, Romerriket, Japan, Øst-Europa, Skandinavia (se for eksempel reiseskildringer fra Norge og Sverige for eksempel fra 1300- og 1600-1800-tallet).

Naturismebegrepet er brukt første gang i slutten av opplysningstiden på 1700-tallet med en betydning tilnærmet den det har i dag. Men det var først ved overgangen til 1900-tallet at det var et antall naturister av betydning. Ved overgangen til det tyvende århundre ble det økt oppmerksomhet rundt det helsebringende ved å få sol på en større del av kroppen over lengre tid (og ikke bare kortere bad som hadde vært det vanligste hittil). Man observerte blant annet at soling hadde en svært gunstig effekt på tuberkulose.

Det var i denne situasjonen at naturistbevegelsen fikk fart i Tyskland. Det ble opprettet klubber og badeanstalter hvor kvinner og menn badet og solte seg nakne sammen. Naturismen fikk en sterk ideologisk overbygning og gode naturister skulle ikke røke, spise kjøtt eller drikke alkohol.. Fysisk helse og trening var også viktige idealer, og mange klubber og badeanstalter hadde obligatorisk trening (I Tyskland var naturistforeningene en del av idrettsbevegelsen). Naturistbevegelsen spredte seg videre, og i en svensk filmavis fra 1932 kan vi se en reportasje fra en utflukt med foreningen «Helsa gjennom nakenhet» til en øy i den svenske skjærgården. Av de skandinaviske landene var det Norge som fikk en naturistbevegelse sist (1963).^{[trenger referanse]}

Etter hvert ble det opprettet offentlige strender hvor folk kunne praktisere naturisme. VG fra 1957 (9. august side 4) beretter om tiltagende interesse for naturisme i Sovjet, stor suksess ved Svartehavet og naturiststeder fylt til trengsel. Aftenposten juli 1960, forteller om omfattende naturisme i Tyskland, at de påkledde er i mindretall og at det er problem med å finne egne plasser for dem.^{[trenger referanse]}

Tilbudet av offentlige strender medførte at antallet organiserte naturister falt, mens antallet som praktiserte naturisme vokste. En søndag i 1976 gjennomførte man en telling av naturister på offentlige strender på vestkysten av USA, og kom til 248 000. Black Beach i San Diego hadde alene 20 000. Dette var mange flere enn anslagene som var gjort på forhånd og flere titalls mer enn man hadde medlemmer i foreningene.

Det europeiske landet hvor størst andel av befolkningen har praktisert naturisme er Øst-Tyskland hvor det var mer vanlig å være naken enn påkledd på strendene. Ifølge oppslag i den permanente utstillingen i DDR-museet i Berlin, besøkte 80 % av østtyskerne jevnlig naturiststrender (FKK). Bare 10 % av befolkningen var negative til praktisering av kjønnsblandet nakenbading.

På grunn av tilgangen til åpne offentlige strender, og siden langt de færreste som praktiserer naturisme er registrert, er det svært vanskelig å estimere antall naturister totalt. Ifølge VG i 1985 (29. juni, side 30) var det da 20 millioner medlemmer i den internasjonale naturistorganisasjonen. (Antallet som faktisk praktiserte naturisme var vesentlig høyere da medlemskap kun er nødvendig ved besøk på enkelte lukkede naturistfasiliteter.) Ifølge Aftenposten fra 1991 (9. juni, side 12) var det da mer enn 50 000 i Norge.

I dag er naturisme et stort kommersielt marked. To av landene som har satser tungt, er Frankrike og Kroatia. I Frankrike finnes i dag noen av de største (i utstrekning) naturistområder i verden, med utleieboliger, egne supermarkeder og restauranter. I Frankrike har myndighetene investert over hundre millioner Euro for å kjøpe opp bydeler og legge til rette for egne naturistområder. I Kroatia regner man med at 15 % av turistene kommer for å kunne praktisere naturisme.

Den største organisasjonen i verden er International Naturist Federation (INF) også med fransk skrivemåte: Federation Naturisme International (FNI). I de seneste tiårene har den hatt et stabilt medlemstall. I perioden 1904 til 1980 var gjennomsnittsalderen for naturister omtrent som i befolkningen for øvrig, mens den har økt de siste tiårene. I dag er de fleste medlemmene middelaldrende. (Gjennomsnittsalder for medlemmer var 35 år i 1983).

De sterke ideologiske idealene som naturismen hadde på begynnelsen av 1900-tallet, er i stor grad forsvunnet. Idealene om trening og god helse har utviklet seg mot en sterk akseptering av alle former for kropper. Naturistbevegelsen oppfatter seg dermed som en motkultur mot den sterke kroppsfikseringen som er vanlig i samfunnet i dag.

Naturisme i Norge

Norsk naturisme har en paraplyorganisasjon i Norsk naturistforbund (NNF) som har lokale organisasjoner i de fleste regioner. Gjennom stiftelser og andelslag er det tre naturistområder med bo- og oppholdsmuligheter hvor alle har beliggenhet som muliggjør bading og andre aktiviteter, samt avtaler med nærliggende campingplasser for enkelte fribadestrender. I 2006 startet man å gi ut eget tidsskrift sammen med det svenske «Tillsammans».

De siste årene er det frigitt områder for naturisme en rekke steder i Norge. Disse kalles for fristrender, for å skille dem fra naturiststrender som eies eller leies av naturister.

• I Indre Oslofjord har Huk på Bygdøy, Gressholmen, Langøyene, Kalvøya og Strandskog Nakenstrand i Bunnefjorden.
• Svartkulp ved Sognsvann i Nordmarka, Oslo.
• På Vestlandet: Kollevågen på Askøy ved Bergen, Hjertøya Nakenstrand i Molde, Mauren Nakenstrand ved Ålesund.
• Innlandet: Glomstadbukta Fristrand ved Bråstadelvas utløp i Mjøsa, nord for Gjøvik.
• Nordland: Ursetvika Nakenstrand på Salten/Bodø.

I tillegg finnes det en rekke uoffisielle strender, som blant annet Rishamn ved Krokeide i Bergen.

Det finnes tre campinplasser/feriesteder for naturister i Norge: Skovly ved Halden, Sjøhaug på Jeløya ved Moss, og Isefjærleiren ved Blindleia i Høvåg. Norske naturister driver disse som andelslag/aksjeselskaper. Områdene er i praksis små campingplasser med vogn- og bobilplasser, rom- og hytteutleie samt teltplasser. Disse er åpne for naturister med medlemskap i INF. Interesserte kan få prøveopphold noen døgn før de bestemmer seg for medlemskap.

Langt de fleste som praktiserer naturisme begrenser dette til sommersesongen. Siden medlemskap kun er nødvendig eller fordelaktig i forbindelse med foreningenes inne-bading om vinteren, gir antallet medlemmer i Norge, ca. 2000, er svært beskjedent inntrykk av totalt antall naturister i Norge. Bare fristranden Huk alene har ofte opp mot tusen besøkende på varme dager i juli. Antall brukere av fristrender og naturistrender om sommeren er meget grovt anslått til å være ca. 10 ganger høyere enn antall medlemmer av norske naturistforeninger. Det er i tillegg et vesentlig antall som kun er naturister på strender i utlandet, kun i offentlige badstuer/spa-anlegg i utlandet eller som i utgangspunktet deler naturistholdninger (og har praktisert dette tidligere), men av forskjellige årsaker ikke praktiserer dette hver sommer. Både medlemstall og besøkstall på strender har holdt seg forholdsvis jevnt og det er ikke usannsynlig at det tidligere nevnte tallet på 50 000 fra 1991 fortsatt er gyldig.

Flere lokale foreninger har avtaler med kommuner eller andre som driver badeanlegg om leie, slik at en time eller flere hver uke er reservert for naturistsvømming i vinterhalvåret.

Oppfatningen av nakenhet som det naturlige

Mennesket kler seg ut fra to hensyn: de fysiske og de sosiale. De fysiske hensyn innebærer at man kler seg for å beskytte seg mot kulde, varme eller skade fra grener, stein etc. De sosiale hensyn innebærer at man kler seg for å sende signaler om sosial status, gruppetilhørighet, respekt, stemning, eller for å signalere seksuell ærbarhet og (u)tilgjengelighet. De sosiale reglene oppfattes som tilfeldige kulturelle moter med stor variasjon over tid og sted, mens nakenhet oppfattes som det grunnleggende naturlige når klimaet etc. tillater dette. For store deler av befolkningen er, foruten vane, sosiale regler og konsekvenser det største motargument mot nakenbading. I situasjoner hvor man ikke kan bli misoppfattet sosialt, for eksempel når man er garantert å være alene, så foretrekker mange å bade nakne (for eksempel hvis man hadde strandet alene på en øde øy eller når man går i dusjen med det primærformål å vaske håret).

I naturistmiljøer vektlegger man de fysiske og hygieniske hensyn, og man tar mindre hensyn til de vanlige sosiale regler for klær som gjelder i samfunnet ellers. Det innebærer for eksempel at man ved sin nakenhet ikke signalerer noe om seksuell status eller tilgjengelighet, slik det ofte kan bli oppfattet ellers.

Mange naturister har vært opptatt av å leve i pakt med naturen også på andre områder, som for eksempel at man er økologisk og miljøbevisst, vegetarianer, yogautøver og opptatt av helse, gjerne tilhenger av psykoterapi, homøopati samt spiritualitet. Selv om det generelt er, og alltid har vært, en større interesse blant naturistene for slike livsstiler, er ikke dette en del av organisasjonenes filosofi. Et stort antall naturister deler ikke disse interessene.

En meget viktig verdi i naturistmiljøet er aksept av alle kropper – uavhengig av form, alder, skade og sykdom. Naturistmiljøet oppfatter seg derfor som en motkultur mot den «kroppsfikseringen» som gjelder i samfunnet for øvrig. Dette har også medført at en del mennesker som ellers ikke finner seg til rette på vanlige strender foretrekker naturiststrender.

Naturistaktiviteter

Den vanligste fellesaktiviteten for naturister er bading og soling. For de interesserte er det også vanlig med forskjellige lagspill og ballspill på stranda. Noen praktiserer også felles nakenhet i andre sammenhenger, hvorav felles nakenhet på naturistflyreiser eller cruise må anses å være blant de mest eksotiske og sjeldne.

Lover relatert til nakenhet

Relevante lover er for eksempel lover som berører muligheten for å praktisere naturisme og hvilken beskyttelse naturister har for uønsket adferd som for eksempel fotografering. Aktuelle lover er straffeloven, lokale kommunale/politivedtekter og åndsverkloven. Loven sier ikke noe konkret om nakenhet og det er dermed ikke helt entydig når man har lov til å være naken som vist i det følgende. Fraværet av et forbud innebærer at folk flest, også de som er negative til nakenhet, må være forberedt på og akseptere at man kan komme over folk som er nakne, toppløse osv. hvis man er tilstrekkelig langt vekk fra allfarvei.

Lovlig nakenbading

Et ønske/behov om å kunne være naken for en kortere eller lengre periode deles av langt flere enn de som oppfatter seg selv som naturister. I Norge praktiseres omfattende friluftsaktivitet og det er områder hvor man kan gå i timevis og noen ganger dager uten å treffe andre mennesker. Mange vil da føle behov for å praktisere delvis eller hel nakenhet i forbindelse med hygiene, rekreasjon osv. Det er dermed rimelig at det ikke er noe generelt forbud mot nakenhet. Samtidig vil de fleste mene at det ikke er akseptabelt med alminnelig nakenhet på tett befolkede områder for eksempel i bysentra. Hva som anses som akseptabel nakenhet vil også variere med moten og er dermed lite egnet for en konkret definisjon i et lovverk som tenkes å ha en lengre levetid. Det vil være vanskelig å definere eksakt i hvilke områder og situasjoner nakenhet skal være forbudt/tillatt på generelt grunnlag. Når Norges Naturistforbund gjentatte ganger har kontaktet Miljøverndepartementet for å få nasjonale retningslinjer har dette blitt avvist og man har henvist til lokale regler og myndigheter. Manglende nasjonale retningslinjer har medført en viss lokal vilkårlighet og enkelte steder kan oppførsel bøtelegges som i nærmest tilsvarende situasjoner andre steder anses akseptabel. Uklarhet med hensyn på hva som er lov har nok også medført en forsiktig holdning fra nakenbadere og liten «utprøving av grensene». Det er derfor få/ingen ferske domsavgjørelser av tyngde som indikerer hvor grensene går i dag.

Det er Straffelovens paragraf 201 (tidligere 212 av 1905) som oftest nevnes (men sjeldent brukes). Den omtaler «seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd» på offentlig sted, i nærvær av noen som ikke har samtykket til dette og ovenfor noen som er under 16 år. I forhold til ikke-seksuell nakenhet som ikke er ment klart provoserende har det vært en utvikling hvor denne loven i stadig mindre grad blir benyttet. Årsaker til dette er at det er vanskelig å definere klare grenser, myndigheters medansvar for misforståelser/uklarheter pga. manglende vilje til å klargjøre grenser, at man ikke ønsker å bruke lovverket i forhold til kulturelle moter og den belastning det vil være å bli dømt etter akkurat denne paragrafen. Et eksempel på endringen i bruk av denne paragrafen er at menn ble fengslet inntil toppløsmoten for menn ble allment akseptert i 1927 mens kvinner ble hverken straffet med bøter eller fengsel da toppløsmoten for kvinner kom ca. 50 år senere. Praksis har vært at politi og offentlige myndigheter har begrenset seg til å involvere seg først når det har oppstått konfliktsituasjoner. Det tas da hensyn til om nakenheten åpenbart har vært gjort for å provosere eller det er et mer uskyldig ønske om å bade/sole seg osv. Politiet har som oftest bedt de avkledde dekke seg til, men uten å straffe for nakenhet som har skjedd i forkant. Hvis de avkledde ikke har gjort dette, er de blitt straffet for ikke å ha etterkommet politiets ordre og for å ha «forstyrret offentlig ro og orden».

Paragraf 201 omtaler «offentlig sted» (også definert i straffelovens paragraf 7). I denne sammenheng er det lite naturlig å anse et sted langt fra andre mennesker som «offentlig sted» hvor man ikke skal kunne praktisere nakenhet selv om folk flest i utgangspunktet har adgang. Med begrepet «offentlig sted» vil man gjerne forvente en viss tetthet av mennesker. Skog og fjell, kyst og strand og friluftsområder generelt anses dermed ikke generelt som offentlige steder i forhold til denne paragrafen. Selvfølgelig er det også unntak her når det gjelder for eksempel populære utfartssteder i nærheten av bysentra, Besseggen i turistsesongen osv. Ifølge rettspraksis anses «offentlig sted» i denne sammenheng til å være når man kan forvente at minst 20 mennesker (som potensielt kan være negative til handlingen) vil kunne bevitne denne i løpet av den tiden handlingen foregår. Her er det snakk om hva det er rimelig å forvente. Hvis man er på et meget avsidesliggende sted og ved en tilfeldighet plutselig et større antall mennesker ankommer, så gjør ikke det at handlingen var ulovlig. (Til sammenligning regnes et utsagn på en lukket Facebook-gruppe som offentlig hvis det er flere en 20 – 30 medlemmer av gruppen mens det ikke er offentlig hvis antallet er lavere.) Reglene er strengere når man er i nærheten av bebyggelse. Ifølge samme referanse kan man ikke bade naken uten beboers tillatelse når avstanden er mindre enn 150 – 200 m fra bolig, hytte, terrasse eller lignende og man har fri sikt. Man har med andre ord lov til å være naken hvis avstanden er mer enn 200 m, terrenget er kupert slik at naboen ikke har fri sikt eller naboen kun har fri sikt fra en utmarkspreget del av sin eiendom.

Straffelovens paragraf 201 omtaler i «nærvær av noen som ikke har samtykket». Hvis noen kommer overraskende på en i naken tilstand har man imidlertid lov til å få rimelig tid til å fullføre handlingen man er i ferd med. Det er også slik at prinsippet om hvem som kommer først har betydning. I et større område med tilnærmet like forhold vil man kunne forvente at man kan bade/sole seg naken/toppløs i fred og at senere ankommende velger andre tilnærmet likeverdige steder.

Mens straffeloven er (og må være) forholdsvis diffus vil lokale kommune/politivedtekter kunne ha mer konkrete bestemmelser om hvor man kan bade naken/toppløs og hvor dette ikke er tillatt. Men tendensen har også lokalt vært at man ikke straffer/forbyr nakenhet generelt, men løser dette som et ordensproblem hvis konflikter oppstår. For eksempel var det forbud mot nakenbading i politivedtektene i Oslo, men dette ble tatt ut av vedtektene i 1974.

Forbud mot fotografering

Fotografering av nakne mennesker mot deres vilje og/eller kunnskap vil være brudd på straffelovens paragraf 390a om «skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd [som] krenker en annens fred» og også brudd på paragraf 201 om annen uanstendig adferd. (Paragraf 390a blir også benyttet mot snikfotografering på vanlige strender).

Ved offentliggjøring av bildene (for eksempel på Internett) vil i tillegg åndsverkslovens paragraf 45c om «retten til eget bilde» komme inn og begrense offentliggjøring uten motivets tillatelse.

Det er flere offentlige myndigheter som kan vedta allment fotoforbud i begrensede områder som for eksempel kommunen, politiet og NSM (Norsk Sikkerhets Myndighet).

Ny straffelov av 1. oktober 2015

1. oktober 2015 ble det innført en ny straffelov i Norge. Den gamle paragraf 201 som det refereres til i det foregående er i den nye loven delt opp i paragraf 298 og 305, men med samme ordlyd som tidligere. Paragraf 390a erstattes av 266 med hovedsakelig samme ordlyd. En forskjell er at en forutsetning om at tiltale må «begjæres av fornærmede og være påkrevd av almene hensyn» er utelatt. Dette åpner for at man kan anmelde og straffe personer for skjult fotografering (for eksempel på en naturiststrand) selv om man ikke har identifisert eller vært i kontakt med de avfotograferte. I tillegg er det kommet en paragraf 267 som omhandler offentlig meddelelse som krenker privatlivet fred. Denne vil dekke offentliggjøring av uautoriserte bilder på Internett m.m.

Vanlige skrevne og uskrevne regler

Generelt sett er naturister akkurat som befolkningen for øvrig – med den forskjell at de ønsker å være nakne når natur/klima tillater det.

• Familievennlig: Naturistmiljøer legger vekt på å være barne- og familievennlige, og vanligvis aksepteres ikke aktivitet som ikke kan forenes med barns tilstedeværelse.
• Sex: Enhver seksuell aktivitet eller hentydning er ikke akseptert.
• Hygiene: Når man er naken, så sitter og ligger man på håndklær eller lignende.
• Kikking og eksponering: Kikking og eksponering er mindre akseptert enn på andre strender. Man bør derfor ikke velge posisjoner hvor det kan se ut som man ønsker å se eller å bli sett. Kikking på andres kropper, spesielt underliv, er ikke akseptert.
• Berøring: Man har høyere terskel og er mer varsom på aksept før berøring (klemming, holde rundt) enn det man er på tekstilstrender. (Seksuell berøring er ikke akseptert.)
• Diskresjon: Man forteller ikke hvem man møter på et naturiststed, med mindre de selv klart har gitt klart uttrykk for at det er greit.
• Fotografering: Generelt sett er fotografering forbudt. Det gjelder også for oversiktsbilder og bilder med naturister i bakgrunnen. Skjerpede straffebestemmelser gjelder for fotografering av barn under 18 år (både i forgrunn og i bakgrunn). Mobiltelefoner og kameramobiler spesielt skal brukes minimalt og på en slik måte at de ikke skaper forstyrrelser og usikkerhet for andre. I noen sammenhenger kan man i begrenset grad fotografere voksne over 18 år hvis man har fått uttrykkelig tillatelse. I noen tilfeller har foreldre lov til å fotografere egne barn. Husk at de fleste naturister kun ønsker å være nakne og ikke å vise seg frem eller å bli fotografert. Det er ikke større aksept blant naturister flest å bli fotografert nakne enn det er hos befolkningen for øvrig.
• Miljøansvar: Alle har et ansvar for miljøet ved minimum å rydde opp etter seg.
• Sosialt ansvar: Naturistene er en egen subkultur og dermed ekstra motivert for å verne sitt sosiale miljø. Som en konsekvens av dette vil ofte foreldre ta et felles ansvar for at barna trives. Felles bruk av for eksempel leker er vanlig. Voksne og menn spesielt føler i større grad enn på andre strender et ansvar for for eksempel at kvinner og barn er trygge og vil ha en lavere terskel enn ellers for å gripe inn mot uakseptabel/ubehagelig oppførsel.

Beslektede betegnelser

Mens «nudist» og «naturist» fortsatt nærmest er synonymt i USA, begynte på 20-tallet «nudist» å få en noe odiøst preg i Europa, spesielt i de nordiske land. Man bestemte seg derfor for å skifte betegnelse, både for å ta avstand til noe av den mer utartede nudismen og for å markere et slektskap med naturistfilosofien som var under utvikling først og fremst i Tyskland. Disse ordene brukes fortsatt forskjellig, og de fleste nordiske naturister vil ikke bli omtalt som nudister. Sentralt i «naturist»-betegnelsen er at nakenheten er ikke-seksuell, foregår først og fremst når klimaet er passende, i tilknytning til bading og soling på avgrensede områder og en sterk aksept av menn og kvinner, alle aldere og alle kroppsfasonger. I betegnelsen «nudisme» legges gjerne nakenhet i andre situasjoner utover de naturistene finner naturlig, og de har gjerne også et mer eksponerende preg (også ovenfor andre uforvarende tilstedeværende). Nudisme knyttes gjerne også til mer seksuelt liberale miljøer selv om ikke de seksuelle handlingene foregår åpent.

«Nakenbadere» er personer som enten bader nakne ute (alene eller med flere) eller innendørs sammen med andre enn sin nærmeste familie/partner. «Nakenbadere» er dermed et romsligere begrep som innbefatter både naturister, mennesker som bader alene nakne på hytta samt de som bader nakne innendørs med andre av samme kjønn.

Kilder

• Naturistnet.org Nudistregler

Wikiquote: Nudity – sitater