N.M. Thune

N.M. Thune er en norsk gullsmed- og urmakervirksomhet, etablert i 1857. De fleste utsalgene er lokalisert i Oslo og omegn, men finnes også i Bergen og Trondheim.[3]

N.M. Thune
Øvre Slottsgate 12, Thunegården (OB.Z20527).jpg
Thunegården ved Egertorget i Oslo i 1964.
Org.formAksjeselskap
Org.nummer933 312 402
BransjeGullsmed og urmaker
Etablert1857
Datterselskap Thune Gullsmed & Urmaker AS, Gullbaren AS
Hovedkontor Nils Hansens vei 2,
0667 Oslo
LandNorge
Styreleder Erling Bjerke
Adm. dir. Erling Bjerke
Antall ansatteca. 120[1][2]
Nettsted Offisielt nettsted

Firmaet er oppkalt etter Nilius Martinius Thune (1831–1890), sønn av smedmester Anders Paulsen Thune i Kristiania. N.M. Thune gikk i lære hos gullsmed Lorentsen i Drammen, deretter hos blant andre juvelér Trosdahl i Hamburg. Thune fikk mesterbrevet hos juvelér Christian Hansen i Kristiania i 1854. Etter tre år hos gullsmed Brinck i Kirkegaten 10 i Kristiania overtok Thune denne forretningen i 1857. I 1861 kjøpte han bygården i Øvre Slottsgate 12 ved Egertorget, Thunegården. Virksomheten gikk senere i arv til sønnene N.M. Thune d.y. og Johan Emil Thune og sønnesønnen Nils Thune.[4] Virksomheten ble omdannet til et aksjeselskap, N.M. Thune, i 1964, mens eiendomsvirksomheten ble utskilt i et gårdselskap i 1982.[5]

N.M. Thune driver fremstilling, salg, vedlikehold og reparasjon av smykker, armbåndsur og sølvvarer fra egne kolleksjoner og utenlandske merkenavn.[3] Før 1920 var N.M. Thune leverandør av kongepokaler i en årrekke.[5]

N.M. Thunes arkiv for perioden 1857–1982 finnes ved Oslo byarkiv.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ «N M Thune AS». proff.no. Besøkt 20. september 2014. [død lenke]
  2. ^ «Thune Gullsmed & Urmaker AS». proff.no. Besøkt 20. september 2014. [død lenke]
  3. ^ a b «Våre butikker». N.M. Thune. Arkivert fra originalen 11. september 2014. Besøkt 20. september 2014. 
  4. ^ «Gullsmedenes personalia 1839–1934». Gullsmedmestre i Oslo i de siste hundre år. Deres virke og foreningsliv, 7de juni 1934. Oslo: Oslo gullsmedlaug. 1934. s. 112–113 og 138–139. 
  5. ^ a b c «Arkivkatalog for N.M. Thune». Arkivportalen. Besøkt 20. september 2014. 

Eksterne lenkerRediger