Mesterbrev gis til håndverkere som er medlem i mesterregisteret.

Håndverksmesternes våpen, også kjent som mestermerket.
Mesterbrev på veggen ved Kuben yrkesarena

Det er Mesterbrevnemnda som har ansvar for forvaltning og utvikling av mesterbrevordningen i Norge. Mesterbrev reguleres av Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (mesterbrevloven), som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Det er kun registrerte, aktive mestere som har rett til å benytte merket i næringsvirksomhet.[1][2].

Formelt sett er mesterbrev en kvalifikasjon og ikke en utdanning [3]. Kursene bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning kvalifiserer til medlemskap i mesterregisteret.[4]

Mesterbrevnemnda har ansvar for det offentlige mesterregisteret, et register over alle gyldige (betalende) mestere og mesterbedrifter i Norge.

Per mai 2023 var det over 14 500 medlemmer i mesterregisteret fordelt på over 70 ulike fag.

Mesterbrev innen byggfag

rediger

Innen byggfag utgjør mesterkursene utdanningsnivå 2 av 5 [5], og utvidet ansvarsrett innen planlegging (prosjektering), byggesak, utførelse og uavhengig kontroll. Det stilles ikke krav om medlemskap i mesterregisteret for å erklære ansvarsrett innen byggetekniske fag.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring [mesterbrevloven] § 5 [1]
  2. ^ Bruk av mestermerket og mestertittelen [2]
  3. ^ Høringsnotat - Forslag til endringer i byggesaksforskriften (Sentral Godkjenning), punkt 4.1 [3]
  4. ^ www.mesterbrev.no/bli-mester/bli-mester[4]
  5. ^ Byggesaksforskriftens § 11-2 (utdanningsnivåer) [5]

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata