En nødsentral eller nødmeldesentral er en kommunikasjonssentral som tar imot, tolker og iverksetter utrykning på bakgrunn av nødmeldinger fra publikum via nødnummer. Sentralene bemannes av nød- eller beredskapsfaglig personell, og foretar en faglig vurdering av hver nødmelding. Nødsentralen kan ha utrykningsmannskaper direkte tilknyttet sentralen, men de fleste dekker et større geografisk område med flere utrykningsstasjoner.[trenger referanse]

Nødsentral i Kraków, Polen
En nødsentral ved Hätäkeskuslaitos i Finland

Finland

rediger

Utdypende artikkel: Hätäkeskuslaitos

I Finland drives nødsentralene av etaten Hätäkeskuslaitos (svensk: Nödcentralsverket), som ble opprettet i 2001.[1] Finland har i alt seks nødsentraler.(Åland har sin egen organisasjon, Landskapsalarmcentralen, som er underlagt Ålands polismyndighet.)

Nødsentralene varsler de myndigheter som behøves for å ta hånd om den akutte nødsituasjonen. På denne måten fungerer Hätäkeskuslaitos som den første unsettende og beskyttende myndighetslenken i den hjelpende kjeden.

I Norge ligger forvaltningsansvaret for nødmeldesentralene under Justis- og beredskapsdepartementet (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet) og Sosial og Helsedepartementet (Helsedirektoratet). Det er tre typer nødmeldesentraler med nødnummer i parentes:

Eierskap og operativ drift ligger under henholdsvis (inter)kommunalt brannvesen, politidistrikt, og ulike helseforetak. Nødmeldesentralene har avansert digitalt utstyr som kan ta imot og lagre nødmeldinger, og brann-, politi- eller helsepersonell på døgnkontinuerlig vakt som tolker og bedømmer meldingene. Utrykningene kan styres underveis fra nødmeldesentralen ved hjelp av flåtestyring, basert på ytterligere meldinger eller korreksjoner underveis i nødoppdraget.

Opprinnelig var opprettelse og drift av nødmeldesentraler et (inter)-kommunalt ansvar i Norge, men i dag faller nødsentralene normalt sammen med politidistriktene[2] og enheter under helseregionene.

Det ble diskutert (2008) i Norge hvorvidt de tre typene fagsentraler skulle slås sammen i Norge med opprettelse av ett, felles nødnummer, men dette ble frafalt, bl.a. etter motstand fra deler av helsetjenesten[3]. Det er vedtatt at nødsentralene for brann og politi skal samlokaliseres, men beholde sine respektive nødnummer.

Fra 2009 er det driftsatt et eget digitalt nødnett for nødetatene - et radiobasert, lukket kommunikasjonsnett som er direkte knyttet til nødmeldesentralene og muliggjøre talekommunikasjon mellom nødmeldesentraler, ressurser ute og andre nødetater og nødmannskaper. Dette forvaltes av en avdeling i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. april 2018. Besøkt 17. desember 2017. 
  2. ^ Brannvesenet i Sør-Rogaland Arkivert 27. juni 2008 hos Wayback Machine. - eksempel på brann-nøddistrikt som faller sammen med politidistriktet.
  3. ^ Karlsson, Bente R. (9. oktober 2008). «Ønsker ikke ett felles nødnummer». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 5. oktober 2023. 

Eksterne lenker

rediger