Moshe Arens

israelsk politiker og diplomat

Moshe Arens (משה ארנס; født 27. desember 1925 i Kaunas i Litauen, død 7. januar 2019[6] i Savyon i Israel[7]) var en israelsk politiker og flyingeniør. Han var medlem av Likud, tre ganger israelsk forsvarsminister og fra 1988 til 1990 utenriksminister. Senere var han formann for International Board of Governors for Universitetet Ariel i Samaria.[8]

Moshe Arens
Født27. des. 1925[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kaunas
Død7. jan. 2019[2][3][5]Rediger på Wikidata (93 år)
Savyon
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, gründer, universitetslærer, ingeniør, skribent, naturviter, kommentator, luftfartsingeniør Rediger på Wikidata
Embete
  • Forsvarsminister (1983–1984)
  • Forsvarsminister (1999–1999)
  • Forsvarsminister (1990–1992)
  • Minister without portfolio (1984–1987)
  • Minister without portfolio (1988–1988)
  • Knesset-medlem (8th Knesset, 1974–1977)
  • Knesset-medlem (9th Knesset, 1977–1981)
  • Knesset-medlem (10th Knesset, 1981–1982)
  • Knesset-medlem (11th Knesset, 1984–1988)
  • Knesset-medlem (12th Knesset, 1988–1992)
  • Knesset-medlem (list of members of the fifteenth Knesset, 1999–2003)
  • Ambassador of Israel to the United States (1982–1983) Rediger på Wikidata
Akademisk gradProfessor
Utdannet vedCalifornia Institute of Technology
Massachusetts Institute of Technology
George Washington Educational Campus
PartiLikud
NasjonalitetIsrael
USA (–1982) (avslutningsårsak: relinquishment of United States nationality)
GravlagtSavyon Cemetery

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Arens’ mor var tannlege og faren forretningsmann. I 1939 utvandret familien til USA, og han ble amerikansk statsborger. Arens gikk på skole i New York og tok graden bachelor of science i maskinbygg ved Massachusetts Institute of Technology.

Årene 1944 til 1946 tjenestegjorde han i U.S. Army Corps of Engineers under annen verdenskrig.

Til Israel rediger

I 1948, da Israel oppnådde uavhengighet og klarte å hevde seg i Palestinakrigen mot araberne, utvandret Arens til Israel og ble medlem av Irgun-enheter anført av Menachem Begin. Han fra fra 1948 til 1949 også Irguns utsending til Nord-Afrika.

Hans hele politiske karriere var på et eller annet vis knyttet til Begin.[trenger referanse]

 
Arens i møte med den amerikanske forsvarsminister Caspar Weinberger, 1983

Ingeniør, politiker, diplomat, minister rediger

Etter krigen kom han til moshav Shitufi Mevo Beitar, men vendte i 1951 tilbake til USA,[9] derhan i 1953[10] studerte under Qian Xuesen[11] og tok mastergraden i luftfartsteknikk ved California Institute of Technology.

Fra 1962 til 1971 var han stedfortredende generaldirektør for den israelske luftfartsindustri.

Etter sin formelle inntreden i politikken og sitt valg for Likud i Knesset i 1974 ble han medlem for utenriks- og forsvarskomitéen.

I 1982 ble Arens utnevnt av Begin til Israels ambassadør i USA. Fra dette embede kom han i 1983 over til forsvarsdepartementet, der han avløste Ariel Sharon som minister. I 1984 ble han minister uten portefølje i den nasjonale enhetsregjering.

I desember 1988 ble han utenriksminister i Yitzhak Shamirs kabinett. Denne post innehadde han til juni 1990, da Shamir igjen gjorde ham til forsvarsminister. Han forble i denne funksjon til 1992, da Likud tapte i valgene. Arens trakk seg da tilbake fra politikken.

Men i 1999 utfordret han Benjamin Netanyahu som leder av Likud. Skjønt han bare oppnådde 18 prosent av stemmene, kalte n Netanyahu ham i januar 1999 til regjeringen igjen, som forsvarsminister, der han avløste Yitzhak Mordechai. Da Likud tapte valget i 1999, trakk Arens seg atter tilbake fra politikken.

Arens ble ansett som «hardliner» med hensyn til de palestinsk-israelske relasjoner, og tilhørte dermed innen Likud-opposisjonen mot Sharonplanen (Israels ensidige tilbaketrekning fra Gaza) og forsøkte å overbevise hele Likud til å slutte seg til hans synspunkter.[trenger referanse]

Som tidligere ekstraordinær professor for luftfartteknikk ved Technion (Israel Institute of Technology) utgav han en rekke artikler innen dette fagfelt.

Arens var gift og far til fire barn; han behersket også engelsk, fransk og tysk.

Under sin pensjonstid viet Arens seg særlig til utforskningen og erindringsnedtegnelser om den jødiske militærunion ŻZW (Żydowski Związek Wojskowy). Denne stod som revisjonistisk-sionistisk undergrunnsbevegelse ved den bedre kjente jødiske kamporganisasjon ŻOBs side under ghettooppstanden i Warszawa i 1943. Arens var forfatter av en rekke artikler om dette opprøret, og boken Flags over the Ghetto, som kom ut på hebraisk, polsk og engelsk. Historikere som er kjent med materien, og da spesielt den polsk-israelske forskergruppe rundt Dariusz Libionka og Laurence Weinbaum, har betvilt Arens' funn og forskningsmetodikk.[12]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017011, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 125387970[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60b0tjc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Ynet, m.ynet.co.il[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Aderet, Ofer (7. januar 2019). «Moshe Arens, Former Israeli Defense Minister and Liberal Likud Veteran, Dies at 93» – via Haaretz. 
  7. ^ Kershner, Isabel (7. januar 2019). «Moshe Arens, Israeli Statesman and Ex-Defense Minister, Dies at 93» – via NYTimes.com. 
  8. ^ «Quick Facts About The Ariel University Center of Samaria». [død lenke]
  9. ^ Shipler, David K.; Times, Special To the New York (12. februar 1982). «Man in the News; Israeli Hawk Is New Envoy» – via NYTimes.com. 
  10. ^ «Executive Commitees». 
  11. ^ «Grapevine: A three-letter word - Opinion - Jerusalem Post». www.jpost.com. 
  12. ^ Book Reviews (PDF; 99 kB)