Morella cerifera
Morella cerifera er en art i porsfamilien. Den var tidligere kjent som Myrica cerifera.
| Morella cerifera | |||
|---|---|---|---|
 Typisk voksested i Florida
| |||
| Nomenklatur | |||
| Morella cerifera (L.) Small | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | bøkeordenen | ||
| Familie | porsfamilien | ||
| Slekt | Morella | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | fuktige steder | ||
| Utbredelse: | |||
 Utbredelse i USA | |||
Den er en eviggrønn busk eller lite tre og kan bli opptil 14 m høy. Den sprer seg med jordstengler og danner tette bestander. Kvistene er rødbrune med gule kjertler og kan være snaue til tett hårete. Bladene dufter når de knuses og er omvendt lansettformede til omvendt eggformede, 2–10 cm lange og 0,4–3,3 cm brede. Bladranden varierer fra hel til sagtannet langs ytre halvdel. Undersiden av bladet er lys gulgrønn og oversiden mørkegrønn. Begge sidene av bladet er tett dekket av gule til oransje kjertler.
Blomstene er enkjønnede, og hann- og hunnblomster sitter på ulike planter (særbu). Hunnblomsten er omgitt av 4 høyblad, som ikke vokser fast i frukten, og hannblomsten har som regel 3–4 pollenbærere. Frukten er rund og 2–3,5 mm i diameter med mange store vorter og et tykt lag med blå voks.
Morella cerifera vokser i varmt temperert, subtropisk eller tropisk klima og finnes i en rekke ulike plantesamfunn og habitater. Den er en pionerplante og er ofte blant de første vedaktige plantene som etablerer seg i et område. Den kan vokse under trær som sumpfuru, virakfuru, virginiaeiner (var. silicicola), Sabal palmetto, Quercus virginiana, sumpsypress og Magnolia virginiana.
I USA er Morella cerifera utbredt på de sørøstlige kystslettene. Den finnes fra Florida Keys nordover til sørlige New Jersey, Maryland og Delaware og vestover til østlige Texas, sørøstlige Oklahoma og sentrale Arkansas. Arten vokser også i Mexico, Karibia, Bermuda og Mellom-Amerika.
Arten er ikke særlig ettertraktet av beitende dyr og kan være et problem når den etablerer seg på beitemark. Den er også plagsom i furuplantasjer der den tar næring fra småplantene. Fruktene etes av nordkrattvaktel og villkalkun. Trekkfuglen myrteparula eter mye av disse fruktene i overvintringsområdene, og «myrten» som har gitt arten navn, er egentlig Morella.
Morella cerifera dyrkes i hager ettersom den har et tett, eviggrønt bladverk, vokser fort og er lett å beskjære. Rotbarken hevdes å ha medisinsk virkning. Voks fra bærene brukes til å lage duftlys, såpe og kosmetikk.
Litteratur rediger
- «Myrica cerifera». Flora of North America. Besøkt 20. februar 2019.
- T.R. Van Deelen (1991). «Morella cerifera». Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory. Besøkt 24. november 2023.
- «Wax Myrtle (Morella cerifera)». Carolina Nature. Besøkt 20. februar 2019.
- «Vokspors». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 20. februar 2019.
Eksterne lenker rediger
- (en) Morella cerifera i Encyclopedia of Life
- (en) Morella cerifera i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Morella cerifera hos ITIS
- (en) Morella cerifera hos NCBI
- (en) Morella cerifera hos The International Plant Names Index
- (en) Morella cerifera hos Tropicos
- (en) Kategori:Myrica cerifera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Myrica cerifera – detaljert informasjon på Wikispecies
