Misery (Beatles-låt)

«Misery» er en sang av The Beatles som ble skrevet av Lennon/McCartney (på plateomslaget og etiketten, ble den kreditert McCartney/Lennon). Sangen ble utgitt 22. mars 1963 på gruppens britiske debutalbum Please Please Me.[1] I USA var den først planlagt utgitt 22. juli 1963 på albumet Introducing... The Beatles, men så ikke dagens lys før 10. januar 1964.[2]

«Misery»
AlbumStorbritannias flagg Please Please Me
USAs flagg Introducing... The Beatles
Artist, bandThe Beatles
UtgittStorbritannias flagg 22. mars 1963
USAs flagg 10. januar 1964
InnspiltStorbritannias flagg Abbey Road Studios
11. februar 1963
Sjangerpop, rock
Lengde1:49
SpråkEngelsk
PlateselskapStorbritannias flagg Parlophone
USAs flagg Capitol
Komponist(er)John Lennon, Paul McCartney
Låtskriver(e)McCartney/Lennon
Produsent(er)George Martin

Bakgrunn

rediger

John Lennon og Paul McCartney skrev mesteparten av «Misery» i garderoben til King's Hall i Stoke-on-Trent den 26. januar 1963. Også tilstede i garderoben, var Hollies-medlemmene Allan Clarke og Graham Nash, og disse to hjalp til med teksten uten å bli kreditert. Lennon og McCartney skrev sangen ferdig i Liverpool fire dager senere.[3][4][5]

Det var da nøyaktig en uke til de skulle på samme turné som blant andre Helen Shapiro og Kenny Lynch. Opprinnelig var den skrevet med tanke på at Helen Shapiro skulle gi den ut, men slik ble det ikke. I stedet var det Kenny Lynch som ga den ut på singel i 1963. Hans versjon ble riktignok ikke en hit, men han var den første artisten som ga ut en cover-versjon av en Lennon/McCartney-sang.[6][7]

Lennon uttalte i 1980: ««Misery» ble skrevet sammen (av Paul og meg), men det var mest en John-aktig sang enn Paul.»[8] Dette strider en smule med hva McCartney uttalte i 1997: «Jeg tror ingen av oss var mer dominerende bidragsyter på Misery enn den andre, vi bare klekket den ut i rent samarbeid.»[9]

Innspilling

rediger

«Misery» ble spilt inn i Abbey Road Studios i London den 11. februar 1963. Det måtte 11 tagninger til før de fikk et godt resultat. Mange av dem ble avbrutt før de nådde mellomverset. John og Paul sang sammen, og sang kun i harmoni da ordet «misery» ble nevnt. Mot slutten synger Lennon «la-la-la-la-la-la» som muligens er en parodi på «la-la-la»-innslaget i Pat Boones 1962-slager Speedy Gonzales. Produsent George Martin var misfornøyd med at sologitarist George Harrison var en smule upresis når han spilte et gitarriff midtveis i låta. Martin ba derfor Harrison om å spille rytmefigurer i stedet igjennom hele sangen. Martin valgte å spille inn sangen på dobbelt så høy hastighet, slik at det ble lettere for han selv å kunne legge på piano senere. Han gjorde nettopp det 9 dager senere uten The Beatles tilstede i studio.[10]

Musikere og instrumenter

rediger

The Beatles fremførte «Misery» på konserter hovedsakelig i mars/april 1963. De spilte den også i BBC radio syv ganger:[11]

«Misery» fremført i BBC Radio

rediger
Programtittel: Innspillingsdato: Kringkastet første gang:
Here We Go 6. mars 1963 12. mars 1963
Saturday Club 16. mars 1963 (direkte) 16. mars 1963
On The Scene 21. mars 1963 28. mars 1963
Side By Side 1. april 1963 22. april 1963
Easy Beat 3. april 1963 7. april 1963
Pop Go The Beatles 24. mai 1963 4. juni 1963
Pop Go The Beatles 3. september 1963 17. september

Referanser

rediger
  1. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions. New York: Harmony Books. ISBN 0-517-57066-1 s. 24
  2. ^ Spizer, Bruce (2004). The Beatles Are Coming! The Birth of Beatlemania in America. New Orleans: 498 Productions. ISBN 0-9662649-9-1 s. 98
  3. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now. New York: Henry Houston, Texas, USA: Holt and Company. ISBN 0-8050-5249-6 s. 94
  4. ^ Lewisohn, Mark (1992). The Complete Beatles Chronicle: The Definitive Day-By-Day Guide To The Beatles' Entire Career. London: Pyramid Books. ISBN 1-855-10021-5 s. 98
  5. ^ Turner, Steve (2009) The Stories Behind the Songs 1962 – 1966, Carlton Books Limited ISBN 978-1-847-32267-8
  6. ^ Lewisohn, Mark (1992). The Complete Beatles Chronicle ISBN 1-855-10021-5 s. 98
  7. ^ MacDonald, Ian (2005). Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties (andre utgave). London: Pimlico. ISBN 1-844-13828-3 s. 52
  8. ^ Sheff, David (1981). The Playboy Interviews with John Lennon & Yoko Ono ISBN 0-425-05989-8
  9. ^ Miles, Barry (1997). Paul McCartney: Many Years From Now s. 94
  10. ^ Lewisohn, Mark (1988). The Beatles Recording Sessions s. 24
  11. ^ Lewisohn, Mark (1992). The Complete Beatles Chronicle s. 358/364
Autoritetsdata