Miriam Makeba

sørafrikansk sanger
Miriam Makeba
Miriam Makeba10.JPG
FødtZenzile Miriam Makeba
4. mars 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Johannesburg[5]Rediger på Wikidata
Død9. november 2008[2]Rediger på Wikidata (76 år)
Castel VolturnoRediger på Wikidata
Ektefelle Stokely Carmichael (19691978), Hugh Masekela (19641966)Rediger på Wikidata
Barn Bongi MakebaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, skuespiller, plateartistRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sør-AfrikaRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Polar Music Prize (2002), Otto Hahns fredsmedalje (2001)[6]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Mama Africa
SjangerRock
InstrumentVokal, sang
Aktive år19532008
PlateselskapRCA, Strut Records
Nettstedhttp://www.miriammakeba.co.za
IMDbIMDb
Notable verk
A Promise

Miriam Zenzi Makeba (født 4. mars 1932 i Johannesburg, død 10. november 2008 i Castel Volturno i Italia) var en sørafrikansk sanger av xhosa- og swazi-opprinnelse. Hun er også kjent som Mama Afrika. Hun vant Grammyprisen for etnisk folkemusikk i 1966.

BiografiRediger

Makebas mor tilhørte swazifolket og var sangoma eller tradisjonell healer. Hennes far var av Xhosa-folket. Han døde i 1938 da datteren var bare seks år. Miriam Makeba begynte å synge i 1950 med gruppen Manhattan Brothers. Senere startet hun sin egen gruppe, The Skylarks, som blandet jazz og tradisjonelle sørafrikanske melodier.

I 1959 var hun med i musikalen King Kong sammen med sin fremtidige mann, Hugh Masekela. Hun solgte godt som plateartist, men fikk lite provisjon fra salget og søkte seg bort fra Sør-Afrika. Da hun ble med i anti-apartheid-dokumentaren Come Back, Africa i 1959 fikk karrieren hennes et gjennombrudd. Hun ble invitert til Filmfestivalen i Venezia i Italia, og valgte ikke å returnere til Sør-Afrika. Etter dette ble hennes sørafrikanske pass inndratt og hun ble fratatt statsborgerskapet.

1960–1989Rediger

Makeba møtte Harry Belafonte i London, og han bidro til at hun fikk reise til USA. Hun fikk da utgitt flere av sine største hits, blant annet «Pata Pata», «The Click Song» («Qongqothwane» på xhosa), og «Malaika». Andre kjente sanger er «Mbube» og «Laku Tshone 'llanga». I 1966 fikk Makeba og Harry Belafonte Grammy Award for innspillingen An Evening With Belafonte/Makeba. De vant klassen for beste folkemusikk. Albumet tok for seg undertrykkelsen av sørafrikanere under apartheid.

I 1963 holdt hun en engasjert tale for FNs komité mot apartheid. Etter dette ble Makebas plater forbudt i Sør-Afrika og hun mistet sitt sørafrikanske statsborgerskap og ble nektet å vende tilbake til hjemlandet.

Da hun giftet seg med den trinidadiske menneskerettighetsaktivisten og Black Panthers-lederen Stokely Carmichael i 1968, skapte dette en del kontrovers i USA og både platekontrakter og turneer ble kansellert. Etter dette flyttet paret til Guinea, hvor de ble nære venner med president Ahmed Sékou Touré og hans hustru. Hun ble erklært uønsket i USA i 1970-årene. Makeba skilte seg fra Carmichael i 1973, og fortsatte å opptre hovedsakelig i Afrika, Sør-Amerika og Europa. Hun ble valgt som Guineas delegat til FN, og for sitt arbeid fikk hun Dag Hammarskjölds fredspris i 1986.

Hun flyttet til Brüssel etter at hennes eneste datter, Bongi Makeba, døde i 1985.

Makeba har også opptrådt/samarbeidet med Dizzie Gillespie og Paul Simon (på Graceland-albumet). I 1987 deltok hun på Paul Simons Graceland-turné. Ikke lenge etter ga hun ut selvbiografien Makeba: My Story (ISBN 0-453-00561-6).

1990–2008Rediger

Nelson Mandela overtalte henne til å returnere til Sør-Afrika i 1990. Hun ble i 1992 med i filmen Sarafina, om Soweto-opprøret i 1976. Makeba spilte Angelina, Sarafinas mor. I 2002 var hun med i dokumentaren Amandla!: A Revolution in Four-Part Harmony, en film om musikkens betydning i kampen mot apartheid.

I januar 2000 ga hun ut albumet Homeland, med Michael Levinsohn som en av produsentene, på plateselskapet Putumayo World Music.[7] Homeland ble nominert til Grammypris i kategorien «Best World Music».[8] I 2001 mottok hun Otto Hahns fredsmedalje fra det tyske FN-sambandet (DGVN) i Berlin, for «outstanding services to peace and international understanding».[9] I 2002 delte hun Polar Music Prize med Sofia Gubaidulina. I 2004 ble Makeba stemt frem som nummer 38 i den sørafrikanske kringkastingen, South African Broadcasting Corporations kåring av Tidenes fremste sørafrikanere (Great South Africans).

I 2005 la Makeba ut på en 14 måneder lang, verdensomspennende avskjedsturné, med konserter i alle de landene hun hadde besøkt tidligere i sin karriere. Hennes siste konsert ble holdt 8. oktober 2007 under The Sugar and Spice festival i Gateshead i England. Den 22. august 2008 opptrådte hun på Melafestivalen på Rådhusplassen i Oslo, etter invitasjon fra Stiftelsen Horisont.

Hun døde av hjerteinfarkt i morgentimene etter en konsert i Castel Volturno i Italia, den 10. november 2008. Konserten var en støttekonsert for forfatteren Roberto Saviano, og hans kamp mot den mafialignende organisasjonen Camorra.

I litteraturenRediger

Miriam Makeba er også motiv i Hans Børlis dikt "Makeba synger".

DiskografiRediger

AlbumRediger

SamlealbumRediger

  • 1991: Africa 1960-65 recordings
  • 1991: Eyes On Tomorrow
  • 1998: The Best Of Miriam Makeba & The Skylarks: 1956 – 1959 recordings
  • 2000: Mama Africa: The Very Best Of Miriam Makeba
  • 2001: The Guinea Years
  • 2002: The Definitive Collection
  • 2003: The Best Of The Early Years

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger