Sofija Gubajdulina

russisk komponist
(Omdirigert fra «Sofia Gubaidulina»)

Sofija Asgatovna Gubajdulina (1931–) er en russisk/tatarisk komponist.

Sofija Gubajdulina
Sofija Gubajdulina i 1981.
Foto: Dmitri N. Smirnov
Født24. okt. 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Tsjistopol[5]
BeskjeftigelseKomponist, filmmusikkomponist, klassisk pianist Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatskonservatoriet i Kazan (–1954)
Konservatoriet i Moskva (19541963)[6]
NasjonalitetSovjetunionen
Russland
Medlem avAkademie der Künste Berlin
Akademie der Künste der DDR
Bayerische Akademie der Schönen Künste
American Academy of Arts and Letters
Utmerkelser
15 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (2007)
Alexander Men-prisen
Praemium Imperiale (1998)[7]
Léonie Sonnings musikkpris (1999)
Vennskapsordenen
Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Goethemedaljen (2001)[8]
BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award (2016)
Den russiske føderasjons statspris (1992)
Order For Merit in Culture and Art
Duslikordenen
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Potsjotnyj grazjdanin Kazani

Liv rediger

Gubajdulina studerte komposisjon og klaver ved konservatoriet i Kazan og fortsatte etter sammenslutningen i 1954 studiene ved Moskvas konservatorium fram til 1963. Under disse studiene ble musikken hennes betegnet som «pliktforsømmelse», men Dmitrij Sjostakovitsj oppmuntret henne til å fortsette sine «avvik».[9]

På midten av 1970-årene grunnla hun sammen med komponisten Viktor Suslin og Vjatjeslav Artjomov ensemblet Astreja, som improviserte på instrumenter brukt i russisk folkemusikk.

Gidon Kremer hjalp Gubajdulina til suksess i Vesten ved å uroppføre fiolinkonserten Offertorium i 1981. I to tiår har hun sammen med Alfred Schnittke og Edison Denisov hørt til de førende russiske komponistene i tiden etter Sjostakovitsj. Hun er medlem av Berlins kunstakademi, det frie kunstakademiet i Hamburg og Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm.

Siden 1992 har Sofija Gubajdulina bodd i Appen, Kreis Pinneberg utenfor Hamburg.

Musikk rediger

Gubajdulinas musikk er inspirert av alle former for rituell musikk, men først og fremst kristen og orientalsk mystikk. Komposisjonene befinner seg ofte i spenningsfeltet mellom «notert» improvisasjon og seriell musikk. Tre av musikkens kjennetegn er massive toneklustre, kraftig aksenter, samt hurtige og akselererende vekslinger i halvtones intervaller.

Ofte bruker hun uvanlige instrumentsammensetninger. I In Erwartung kombinerer hun perkusjonsinstrumenter (blant annet bongos, güiros, temple blocks, cymbaler, tam-tam-trommer og bajan) og saksofonkvartett. Hun har skrevet stykker for 17-strengs japanske kotos og fire 13-strengs japanske kotos, for vestlig orkester og verk for zheng.

Verk i utvalg rediger

  • Strykekvartett nr. 1 (1971)
  • Detto II for cello og tretten instrumenter (1972)
  • Konsert for fagott og dype strykere (1975)
  • Duosonate for to fagotter (1977)
  • De Profundis for bajan solo (1978)
  • Introitus for klaver og orkester (1978)
  • In croce for bajan og cello (1979)
  • Garten von Freuden und Traurigkeiten for fløyte, bratsj og harpe (1980)
  • Offertorium fiolinkonsert (uroppført 1981)
  • Freuet euch! sonate for fiolin og cello (1981)
  • Silenzio fem stykker for bajan, fiolin og cello (1981)
  • Sieben Worte Jesu am Kreuz for cello, bajan og strykere (1982)
  • Quasi hoquetus for bratsj, fagott og klaver (1984/85)
  • Et Exspecto. Sonate for bajan solo (1985)
  • Sinfonie Stimmen ... verstummen ... (1986)
  • Hommage à T.S. Eliot for oktett og sopran (1987)
  • Strykekvartett nr. 2 (1987)
  • Strykekvartett nr. 3 (1987)
  • Stryketrio (1988)
  • Symfonien Alleluja (1990)
  • Silenzio. Fem stykker for bajan, fiolin og cello (1991)
  • Jetzt immer Schnee. Fem stykker for taler, kammerensemble og kammerkor etter tekster av Gennadi Aigi (1993)
  • Strykekvartett nr. 4 (1993)
  • Musikk for fløyte, strykere og slagverk (1994)
  • Konsert for bratsj og orkester (1997)
  • Der Sonnengesang for cello, kor, Slagverk og celesta (1997) (uroppføring med Mstislav Rostropovitsj 1998)
  • Johannespasjon (2000 på russisk)
  • Im Zeichen des Skorpions. Variasjoner over seks heksakorder for bajan og orkester (2003)
  • In tempus praesens 2. fiolinkonsert (Uroppført 2007)
  • Am Rande des Abgrunds for syv celli og to waterphones

Priser og utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sofia Gubaidulina, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Sofia-Gubaidulina, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Sofia Gubaidulina, Munzinger IBA 00000022528, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 24777[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 9681, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Komponisten-Porträts: Bilder und Daten (1st edition)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.praemiumimperiale.org, besøkt 19. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Sofia Gubaidulina: Johannespassion Arkivert 9. august 2018 hos Wayback Machine.. theomniscientmussel.com. Besøkt 28 juli 2009.

Litteratur rediger

  • (de) Michael Kurtz: Sofia Gubaidulina - Eine Biographie. Stuttgart: Urachhaus, 2001.

Eksterne lenker rediger