Minka Grønvold
Hermine «Minka» Grønvold, født Hermann (1862–1931) var en østerriksk kunstner. Hennes verker var svært populære i samtiden.[4]
| Minka Grønvold | |||
|---|---|---|---|
| Født | Hermine Hermann 6. mai 1862[1]  Reutte[2] | ||
| Død | 2. nov. 1931[1] (69 år) Berlin[2] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstner | ||
| Ektefelle | Bernt Grønvold (1894–1923)[3] | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike Cisleithania | ||
Liv og virke rediger
Hun var født Hermine Hermann som datter av den velstående fabrikkeieren Friedrich Carl Hermann og Bertha Schöner.[5] Blant bekjente gikk hun under kallenavnet "Minka"[6]. Faren eide tekstilfabrikken "k.k. privilegirte Spinnerei und Weberei F.C. Hermann" i Reutte.[7] Minka var gift med den norske kunstneren og kunstsamleren Bernt Grønvold. Hennes søster Hedwig Hermann giftet seg med Marcus Grønvold, bror til Bernt Grønvold, i 1881.[8] Bernt og Minka må også ha giftet seg tidlig i 1880-årene.[9] På grunn av Minkas formue kunne de to bygge en omfattende kunstsamling og støtte sine norske kunstnerkolleger, blant andre Erik Werenskiold. [9] Deres hjem i Berlin, Max Klingers tidligere atelier, var en yndet møteplass for norske kunstnere og tysk kulturelite, og var frekventert av blant andre Max Liebermann, Walther Rathenau, Gerhard Hauptmann, Erik Werenskiold og Bjørnstjerne Bjørnson.[10]
Minka Grønvold studerte ved kvinneakademiet i München i 1883.[11] Hun arbeidet mest som tegner og foretrakk pastell og akvarell. Hennes motiver er ofte kvinner og barn, gjerne i poetiske, drømmeaktige situasjoner, der en tilknytning til symbolismen er tydelig (for eksempel Under gjøketreet[12], Mor og Barn og Venninner). Hennes tegnestil er typisk for 1890-tallets dekorative flatestil[13] og antagelig influert av japanske tresnitt som paret også eide en betydelig samling av.[9]
Utstillinger og ettermæle rediger
I 1898 stilte Minka Grønvold ut sammen med sin ektemann på Blomqvist i Kristiania. Hennes arbeider på utstillingen ble godt mottatt [14] og Nasjonalgalleriet kjøpte 10 tegninger.[15][16] Hun var også representert på en kollektivutstilling i Berlin, igjen sammen med sin ektemann, i 1899.[4]
Kunstneren Christian Skredsvig skrev om Minka Grønvold og hennes kunst:
"Kunst skal hverken vække Sorg eller Glæde, men få os til at drømme. Disse Ord passer så godt til fru Minka Grønvolds skjønne Billeder hos Blomquist. For hennes Kunst vækker blålige Erindringer om fjerne Lande og Folk vi aldrig så, men som derfor bedårer os mest. Ti hvad er vel Dagens Trær og Mennesker, Blomster og Græs? Alt visner i et Sekund. Vor Drøm lader det visne, for den vil. Og ubønnhørlig skaber den ny Jord og ny Himmel. Jeg fattes de fagre Ord som kunde give et Begreb om dette fine, enestående Kunstnertemperament, og vil derfor bare sige: Gak, se og fryd Dere alle sammen!"[12]
Etter sin manns død i 1923 skjenket Minka Grønvold en betydelig samling på 6 malerier av Bernt Grønvold (1924) og 11 verk av Erik Werenskiold (1926) til Bergen Billedgalleri.[17] I sine senere år ble hun svært opptatt av okkultisme, spiritisme og teosofi. I forbindelse med hennes bortgang i november 1931 ble det skrevet og spekulert i norsk presse om at hun skal ha vært offer for svindel i okkulte kretser, og at dette var en medvirkende årsak til hennes død.[6]
Referanser rediger
- ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 348391, oppført som Minka Grönvold[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Minka_Grønvold, besøkt 20. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon, «Bernt Borchgrevink Grønvold», besøkt 20. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nordhagen, Per Jonas (20. februar 2017). «Minka Grønvold». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 6. februar 2020.
- ^ Hysing, Dorthea (29. september 2014). «Bernt Grønvold». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 6. februar 2020.
- ^ a b Abrahamsen, Sigvard (28. januar 1932). «Hvordan det gik den norske maler Grønvolds enke, da hun hengav sig til okkulte sysler.». Gudbrandsdølen.
- ^ Lipp, Richard (2009). Reutte und Breitenwang (tysk). Sutton Verlag GmbH. s. 74. ISBN 978-3-86680-498-2.
- ^ «Henrik Ibsens skrifter: Registerinfo for peHGr». www.ibsen.uio.no. Besøkt 6. februar 2020.
- ^ a b c Østby, Leif (1982). Den store tradisjon: essays om billedkunst. Oslo: Gyldendal. s. 269. ISBN 8205132550.
- ^ Jordan, Sverre (1973). Fra et langt kunstnerliv. John Grieg. s. 36–38. ISBN 8253301529.
- ^ Steinmetz, Wiebke. «Grönvold, Minka». doi:10.1515/AKL_00228104. Besøkt 6. februar 2020.
- ^ a b «Gaver til H7-lotteriet. Litografi av Henrik Sørensen og maleri av Minka Grønvold». Morgenbladet. 6. september 1946.
- ^ Nordhagen, Per Jonas (20. februar 2017). «Minka Grønvold». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 6. februar 2020.
- ^ Kw, K (23. oktober 1898). «Bernt og Minka Grønvold». Dagbladet.
- ^ Nasjonalgalleriets forhandlingsprotokoll 1893-1905, okt.-nov. 1898. Nasjonalmuseets dokumentasjonsarkiv NMFK/NG-1000/A/Aa/L0003
- ^ «Minka Grønvold i Nasjonalmuseets samling». Nasjonalmuseet. Besøkt 8. mars 2024.
- ^ Maleri og skulptur: katalog. Bergen: [Bergen Billedgalleri]. 1963.
Litteratur rediger
- Hannover, Emil (1906). Politiken, 1906, nr. 102. København, JP/Politikens hus.
- Hannover, Emil (1907). "Weibliche Kunst. Minka Grönvold". Kunst und Künstler, bind V, s. 397–404. Berlin, Bruno Cassirer
- Jordan, Sverre (1973). Fra et langt kunstnerliv. Bergen, John Grieg.
- Nordhagen, Per Jonas (1982–1986). «Minka Grønvold». Norsk kunstnerleksikon. Oslo, Universitetsforlaget.
- Steinmetz, Wiebke (2009). «Grönvold, Minka (Hermine; geb. Herrmann)». Allgemeines Künstlerlexikon. München/Leipzig: K.G. Saur.
- Østby, Leif (1982). Den store tradisjon: essays om billedkunst. Oslo, Gyldendal.