Minka Grønvold

østerriksk kunstner
Minka Grønvold
FødtHermine Hermann
6. mai 1862[1]Rediger på Wikidata
ReutteRediger på Wikidata
Død2. november 1931[1]Rediger på Wikidata (69 år)
BerlinRediger på Wikidata
Ektefelle Bernt GrønvoldRediger på Wikidata
Beskjeftigelse KunstmalerRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØsterrikeRediger på Wikidata

Hermine "Minka" Grønvold, født Hermann (født 6. mai 1862 i Reutte, død 2. november 1931 i Berlin) var en østerriksk kunstner. Hennes verker var svært populære i samtiden. Hun var gift med den norske kunstneren og kunstsamleren Bernt Grønvold.[2]

Bernt og Minka Grønvold tegnet av Erik Werenskiold i 1898.

Liv og virkeRediger

Hun var født Hermine Hermann som datter av den velstående fabrikkeieren Friedrich Carl Hermann og Bertha Schöner.[3] Blant bekjente gikk hun under kallenavnet "Minka"[4]. Faren eide tekstilfabrikken "k.k. privilegirte Spinnerei und Weberei F.C. Hermann" i Reutte.[5] Minkas søster Hedwig Hermann giftet seg med Marcus Grønvold, bror til Bernt Grønvold, i 1881.[6] Bernt og Minka må også ha giftet seg tidlig i 1880-årene.[7] På grunn av Minkas formue kunne de to bygge en omfattende kunstsamling og støtte sine norske kunstnerkolleger, blant andre Erik Werenskiold. [7] Deres hjem i Berlin, Max Klingers tidligere atelier, var en yndet møteplass for norske kunstnere og tysk kulturelite, og var frekventert av blant andre Max Liebermann, Walther Rathenau, Gerhard Hauptmann, Erik Werenskiold og Bjørnstjerne Bjørnson.[8]

Minka Grønvold studerte ved kvinneakademiet i München i 1883.[9] Hun arbeidet mest som tegner og foretrakk pastell og akvarell. Hennes motiver er ofte kvinner og barn, gjerne i poetiske, drømmeaktige situasjoner, der en tilknytning til symbolismen er tydelig (for eksempel Under gjøketreet, Mor og Barn og Venninner). Hennes tegnestil er typisk for 1890-tallets dekorative flatestil[10] og antagelig influert av japanske tresnitt som paret også eide en betydelig samling av.[7] I 1898 stilte hun ut sammen med sin ektemann på Blomqvist i Kristiania. Hennes arbeider på utstillingen ble godt mottatt [11] og Nasjonalgalleriet kjøpte 10 tegninger.[12] Hun var også representert på en kollektivutstilling i Berlin, igjen sammen med sin ektemann, i 1899.[2]

Etter sin manns død i 1923 skjenket Minka Grønvold en betydelig samling på 6 malerier av Bernt Grønvold (1924) og 11 verk av Erik Werenskiold (1926) til Bergen Billedgalleri.[13] I sine senere år ble hun svært opptatt av okkultisme, spiritisme og teosofi. I forbindelse med hennes bortgang i november 1932 ble det skrevet og spekulert i norsk presse om at hun skal ha vært offer for svindel i okkulte kretser, og at dette var en medvirkende årsak til hennes død.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b RKDartists, 348391, Minka Grönvold
  2. ^ a b Nordhagen, Per Jonas (20. februar 2017). «Minka Grønvold». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 6. februar 2020. 
  3. ^ Hysing, Dorthea (29. september 2014). «Bernt Grønvold». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 6. februar 2020. 
  4. ^ a b Abrahamsen, Sigvard (28. januar 1932). «Hvordan det gik den norske maler Grønvolds enke, da hun hengav sig til okkulte sysler.». Gudbrandsdølen. 
  5. ^ Lipp, Richard (2009). Reutte und Breitenwang (tysk). Sutton Verlag GmbH. s. 74. ISBN 978-3-86680-498-2. 
  6. ^ «Henrik Ibsens skrifter: Registerinfo for peHGr». www.ibsen.uio.no. Besøkt 6. februar 2020. 
  7. ^ a b c Østby, Leif (1982). Den store tradisjon: essays om billedkunst. Oslo: Gyldendal. s. 269. ISBN 8205132550. 
  8. ^ Jordan, Sverre (1973). Fra et langt kunstnerliv. John Grieg. s. 36–38. ISBN 8253301529. 
  9. ^ Steinmetz, Wiebke. «Grönvold, Minka». doi:10.1515/AKL_00228104. Besøkt 6. februar 2020. 
  10. ^ Nordhagen, Per Jonas (20. februar 2017). «Minka Grønvold». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 6. februar 2020. 
  11. ^ Kw, K (23. oktober 1898). «Bernt og Minka Grønvold». Dagbladet. 
  12. ^ Nasjonalgalleriets forhandlingsprotokoll 1893-1905, okt.-nov. 1898. Nasjonalmuseets dokumentasjonsarkiv NMFK/NG-1000/A/Aa/L0003
  13. ^ Maleri og skulptur: katalog. Bergen: [Bergen Billedgalleri]. 1963.