Wikipedia

Militærbygningene på Kalvskinnet

Militærbygningene på Kalvskinnet består av flere bygninger ved Kalvskinnet i Midtbyen i Trondheim som har tjent ulike militære formål. Felles for de fleste av disse var at de ble bygget på 1800-tallet og deretter avhendet fra midten av 1990-tallet da Forsvaret la ned de fleste av sine avdelinger i byen. Bygningene har etter dette blitt overtatt og benyttet av andre virksomheter. Flere bygg har i ettertid blitt administrativt fredet.

Flyfoto over Kalvskinnet fra 1945, med lavetthusene og verkstedbygningen like over Kalvskinnet skole. Også ridehuset og høymagasinet er synlige midt i bildet.

Områdene rundt de sørvestlige deler av Kalvskinnet lå tidligere utenfor den regulerte bykjernen, men samtidig innenfor byens eldre forsvarsverk fra 1600-tallet som lå langs elven og mot Skansen i vest.[1] I motsetning til de private eiendommene i bykjernen mot nord og øst så var områdene langs elvebredden Kongens grunn. Militære bygninger ble derfor lagt til disse områdene da militæretaten startet sin utbygging på begynnelsen av 1800-tallet.[2]

Bygninger rediger

  1. Lavetthusene: Består av to bygg med adresse Bispegata 11 og Sverres gate 6 som ble benyttet som magasiner for artilleriet.[3] Oppført henholdsvis 1844 og 1858–1860. Begge bygninger ble fredet i 1996, og påfølgende år ble disse tatt i bruk av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.
  2. Verkstedbygningen: Vinklet trehus ved Bispegata 11 som ble oppført som fengsel i 1849. Deretter tatt i bruk av Nordmøre bataljon som verksted fra 1877. Bygningen fra 1950-årene bygd om og brukt som kontorbygning.[4] Overtatt av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider som administrasjonsbygg i 1997.
  3. Ridehuset: Oppført som ridehus i 1887 av Ridehusselskabet i Trondhjem og deretter overtatt av Forsvaret i 1938.[5] Bygningen, som lå ved Bispegata 18, ble beslaglagt av tyske okkupanter under andre verdenskrig og forfalt etter krigen. Bygget var i bruk som lager, men ble revet i 1963 til fordel for en utvidelse av Adolf Øiens skole.
  4. Høymagasinet: Oppført som militært høymagasin ved Elvegata 6 i 1880. Bygningen ble overtatt av Vitenskapsmuseet og ombygd til museumsformål i perioden 1996–1997. Den går i dag under navnet Suhmhuset.[6]
  5. Magasinbygningen: Oppført like øst for Dronningens bastion i 1826 ved Erling Skakkes gate 57–59. Benyttet av Artilleriregiment nr. 3 frem til 1995, da bygningen ble besluttet overdratt til NTNU.
  6. Regimentsintendantens kontor: Oppført like øst for Dronningens bastion i 1857 ved Erling Skakkes gate 57–59. Bygningen var opprinnelig oppført som «det ensomme fengsel» med materialer fra Skanseporten. Bygningen ble deretter benyttet som verksted for Nordmøre bataljon fra 1877 og bygd om til nåværende utforming i 1917–1918, hvor den så ble benyttet som kontor for regimentsintendanten.[7] Den ble i likhet med magasinbygningen overdratt til NTNU i 1995.
  7. Laboratoriebygningen: Oppført rundt 1825 som laboratorium for artilleriet med produksjon av prosjektiler og granater. Bygningen ved Schirmers gate 3 ble utover 1900-tallet brukt som depot før Forsvaret overdro bygningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider i 1996.[8]
  8. Regimentsjefsboligen: Oppført i 1920 ved Schirmers gate 7 som offisersbolig med to boenheter, hvor blant annet regimentssjefen for Sør-Trøndelag Regiment hadde sin bolig. Bygningen ble solgt til private i 2004.[9]

Bildegalleri rediger

  •  
    1. Lavetthusene i Bispegata 11, her sett fra Sverres gate (1987)
  •  
    2. Verkstedbygningen i Bispegata 11 (1983)
  •  
    3. Ridehuset i Bispegata 18, 1887–1963 (ukjent årstall)
  •  
    4. Høymagasinet i Elvegata 6, nå kjent som Suhmhuset (2007)
  •  
    5. Magasinbygningen ved Erling Skakkes gate 57–59 (ca 1980)
  •  
    6. Regimentsintendantens kontor ved Erling Skakkes gate 57–59 (ca 1980)

Referanser rediger

  1. ^ Håpnes, Roy Åge (2003). Trondheim tar form: Bygningshistoriske blikk på bydelene. Trondheim: Eiendomsmegler1. s. 92. ISBN 82-996-6830-1. 
  2. ^ Hegard, Tonte (1986). Fredede hus og anlegg. Universitetsforlaget. s. 44. ISBN 82-00-07134-0. 
  3. ^ Bekkevahr, Knut (1995). Artilleriregiment nr. 3's historie. s. 93. ISBN 82-993534-0-8. 
  4. ^ Stjern, Ivar (1997). Trøndelag ingeniørbataljon 1911-1995. Elanders forlag. s. 170–171. ISBN 82-90545-76-2. 
  5. ^ Kaldal, Ingar (1997). Veit og gate. Oslo: Universitetsforlaget. s. 221. ISBN 82-00-12749-4. 
  6. ^ Trondhjems Arkitektforening, red. Helge Solberg (2009). Arkitektur i 1000 år – Arkitekturguide for Trondheim (Ny, utvidet utg.). Trondheim: Trondhjems Arkitektforening. s. 223. ISBN 978-82-995433-1-6. 
  7. ^ Hegard, Tonte (1986). Fredede hus og anlegg. Universitetsforlaget. s. 46. ISBN 82-00-07134-0. 
  8. ^ Per Christensen. (2009). Hus med hedersmerke – Historiske bygninger i Trondheim. Tapir akademisk forlag, Trondheim. «Laboratoriebygningen» s. 66–67. ISBN 978-82-519247-5-7.
  9. ^ Forsvarsbygg.no – Landsverneplan for Forsvaret, Trøndelag, Schirmersgate 3B (Besøkt 19. januar 2022)

Litteratur rediger

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 360–361. ISBN 978-82-573-1762-1. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Militærbygningene_på_Kalvskinnet&oldid=23273067»