Mikkel Røg

Michael «Mikkel» August Røg mellomnavnet også skrevet Augustinus og etternavnet Reug, Rog, Ruck eller Rugh (født ca. 1679 i Kvæfjord, død ca. 1737 trolig i Paris[1]) var en norsk medaljekunstner og stempelskjærer. Han var først virksom i København og fra 1715 og livet ut i Paris, der han var kongelig medaljegravør.

Mikkel Røg
Fødtca. 1679Rediger på Wikidata
KvæfjordRediger på Wikidata
Dødca. 1737Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MedaljørRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Ludvig XVIs kroningsmedalje fra 1722 av Mikkel Røg

BiografiRediger

Røg var sønn av Augustinus Gabrielsen Røg, som var kapellan i Kvæfjord.[2] Han gikk i den lærde skole i Bergen, der han hadde Ludvig Holberg som skolekamerat.[1] I 1699 tok han studenteksamen og påbegynte studier i teologi i København, men i stedet for å fullføre universitetsstudier begynte han i lære som medaljør og kobberstikker. Han lærte trolig faget under Christian Wineke den yngre, som var myntmester i København.[3]

I København gjorde Røg trolig stempler til skillemynt, signeter og lignende. I 1706 han fikk i oppdrag å utforme en medalje i anledning av kong Frederik IVs fødselsdag. Han gjorde også en minnemedalje til prins Georg (Jørgen) av England, som døde i 1708. Begge medaljene kan ha vært private oppdrag.[3] Røg gjorde kobberstikket til teksten i Kongeloven av 1665, som ble utgitt i 1709.[3] I 1713 utformet Røg reversen til en minnemedalje over den svenske kapitulasjonen ved Tønning under den store nordiske krig i 1713, der grev Magnus Stenbock ble tatt til fange. Peter Berg laget aversen til denne medaljen.

FrankrikeRediger

Røg hadde vansker med å skaffe arbeid i Danmark, men i 1715 ble han kalt til Paris. Her begynte han å arbeide med medaljer til den store serien Histoire Metallique.[3] Samme år som han kom til Frankrike møttes Røg og Ludvig Holberg i Paris og Holberg reiste videre til Italia på Røgs pass.[2]

I 1716 utformet Røg en medalje av kong Johan V av Portugal,[3] men fikk etter hvert også noen betydningsfulle franske oppdrag. I 1717 utformet han reversen til en medalje i anledning tsar Peter den stores besøk i Frankrike. Etter at han utførte en medalje med portrett av hertug Philippe og hertuginne Elisabeth Charlotte av Orleans, ble han i 1720 innvilget pensjon og fikk tittel Graveur des médailles de Sa Majesté, kongelig medaljør.[3]

I årene Røg virket i Paris arbeidet han med 52 medaljer, for det meste nygraveringer av eldre og ubrukelige stempler.[3] Blant hans ni egne originalarbeider i Frankrike finnes portrettmedaljen over maleren Antoine Coypel, som er nevnt som et hovedverk,[1] aversen til Ludvig XVIs kroningsmedalje og reversen til minnemedaljen for erobringen av Milano i 1733.[2][3]

Peter Christian Winsløw gikk i lære hos Røg og overtok hans tilling som kongelig fransk medaljegravør.[2]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Mikkel Røg», Weilbachs Kunstnerleksikon.
  2. ^ a b c d Sigurd Grieg: «Norske medaljer fra 1700-årene», Kunst og kultur, årg. 44, 1961, s. 239-252, særlig s. 244–246.
  3. ^ a b c d e f g h Norsk kunstnerleksikon, bind 3, Oslo: Universitetsforlaget, 1986, s. 421-422.