Myntmester
En myntmester var middelalderens øverste myndighet som stod for produksjon av mynter. Myntmesteren måtte føre regnskap over leveranser av edelmetall og han måtte dokumentere at de produserte myntene inneholdt det bestemte remedium, dvs. den foreskrevne normalvekt og finhet. I tidligere tider gikk ofte yrket fra far til sønn i generasjoner. Myntmester var et yrke som kun ble tilgodesett av eliten. Som myntmester fikk man lov til å merke myntene med egne initialer.
Misbruk og straff rediger
Med stillingen fulgte det gode muligheter for å lure til seg urettmessige inntekter av utmyntningene, men det var strengt forbudt. I 1125 ble 94 myntmestere lemlestet i England for å ha brutt loven. Den norske myntmesteren Henrik Christofer Meyer ble dømt til døden i 1727 for å ha slått underlødig mynt. [1] I middelalderen var det ikke uvanlig at myntmesteren også virket som gullsmed eller finsmed. I Christiania gikk stillingen lenge i arv i slekten Grüner.[1]
I dag heter stillingen myntdirektør.