Michel Thomessøn

boktrykker

Michel Thomessøn (født i Danmark) var boktrykker i Christiania på 1600-tallet. Han var dansk og kom til Christiania i 1656 etter en invitasjon fra biskopen i Christiania, Henning Stockfleth. Samme år fikk Mickel Thomesøn kongelig privilegium som byens eneste boktrykker.[1] Privilegiet la imidlertid begrensninger på hva Thomesøn kunne trykke. Som alle andre boktrykkere i Danmark, måtte også Thomesøn rette seg etter tidens sensurbestemmelser[2] og ikke trykke ukristelige tekster som stred mot Kirkeordinansen [3], eller andre kongelige forordninger. Thomesøn var Christianias fjerde boktrykker. Hans forgjengere hadde slitt med å overleve som boktrykkere i en by med ca. 4000 innbyggere. Etterspørselen etter trykte bøker kunne ikke ha vært stor nok. Dessuten måtte boktrykkeren konkurrere med omreisende utenlandske bokselgere[4], særlig fra Danmark. Michel Thomessøn var den første av de fire boktrykkere som omsider klarte å livnære seg som boktrykker i byen, i hele 32 år (fra 1656 til 1688). Man kjenner til over 130 forskjellige titler fra hans presse, der nyhetsblader (relasjoner) og forordninger utgjør de aller fleste.

Tittelblad fra Cestus Sapphicus trykt av Thomessøn i 1661, Nasjonalbiblioteket

VerkerRediger

Det mest kjente trykket etter Michel Thomessøn er førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdatters Siælens Sang-Offer, trykt i Christiania i 1678. Ingen eksemplarer av denne utgaven er bevart. Nevnes bør også Cestus Sapphicus, forfattet av Toten-presten Niels Thomessøn (1605-1662)[5]. Cestus Sapphicus (kjærlighetsbelte på sapfisk versemål) er en billedrebus om ekteskapet med kommentarer, sitater og kildehenvisninger til klassiske tekster.[6] [7] Boken består både av trykt tekst og bilder (kobberstikk). Tittelkobberet er stukket av Niels Thomessøns nevø, Knut Sevaldsen Bang (1633-1694), mens rebustegningene er stukket av Niels Thomessøns venn Diderik Nielssøn Muus (1633-1706). Cestus Sapphicis er et avansert trykk med høytrykk (tekst) og dyptrykk (kobberstikk) på samme side, ikke på egne sider eller egne ark som var det enkleste. De to trykkteknikkene er så forskjellige at de kreves egne trykkpresser for hver av dem. Antakelig er teksten først trykt på en vanlig trykkpresse, og så er de trykte arkene, med blanke områder med plass til kobberstikkene, ført inn i en kobbertrykkpresse etterpå. Ifølge tittelsiden skal arbeidet ha vært utført av Michel Thomessøn i Christiania i 1661 (Ex Calcographia Michaelis Thomasonii, 1661. Kalkografi betyr gravering i kobber eller bronse). Et ubesvart spørsmål er hvordan Michel Thomessøn har klart å utføre dyptrykkene, om han hadde en kobbertrykkpresse i Christiania, eller om han sendte de trykte arkene til Danmark for dyptrykk der. Michel Thomessøns forgjengere i Christiania, boktrykkerne Melchior Martzan og Valentin Kuhn, utga også bøker i Christiania med kobberstikk. Disse stikkene er imidlertid trykt på egne ark og kan være sendt ned til Danmark for trykking på egne kobbertrykkpresse der.[8] Dette er løse tittelkobbere som så er bundet sammen med den trykte teksten.

Hans HoffRediger

En av Michel Thomessøns kunder i Christiania var bokhandler og bokbinder Hans Hoff ( - 1686). Hans Hoff redigerte og bekostet selv en rekke religiøse skrifter til trykken, slik som salmebøker og religiøse håndbøker. I begynnelsen lot han disse trykke hos Michel Thomessøn, men etter hvert skaffet han seg sin egen presse og engasjerte sine egne boktrykkere, brødrene Jørgen ( - 1677) og Wilhelm Wedemann ( - 1718). Trolig betalte Hoff mindre for brødrene Wedemanns arbeid enn det Thomessøn skulle ha. Men denne ordningen var i strid med Thomessøns privilegium. Hans Hoff ble stevnet for retten og dømt flere ganger for uberettiget å ha drevet trykkeri. Den siste dommen falt i Overhoffretten i 1679 der Hoff ble dømt til å nedlegge sitt trykkeri og betale Thomessøn erstatning og saksomkostninger.[1]

Boktrykker Wilhelm Wedemann fortsatte imidlertid sin trykkerivirksomhet etter å ha fått innvilget privilegium som trykker i Fredrikshald (Halden) i 1681. Han giftet seg også med Hans Hoffs datter, og fikk med dette en driftig svigerfar som fortsatte å utgi religiøse håndbøker og salmebøker ved hjelp av Wilhelm Wedemanns trykkeri. I 1688 returnerte Wedemann til Christiania der han inngikk en avtale med Michel Thomessøn. Michel Thomessøn skulle fortsette å trykke aksidensarbeider og offentlige trykk, mens Wilhelm Wedemann skulle trykke bøker for sitt eget forlag. Etter 1688 hører man ikke mer om Michel Thomessøn. Hans navn er ikke funnet i kirkebøkene for Christiania. Han kan ha reist tilbake til Danmark 1688 eller senere.

ReferanserRediger

  1. ^ a b O. A. Øverland, Den Norske bogtrykkerforening 1884-1909 : med træk af boghaandverkets historie og arbeidskaar i Norge ; et festskrift. Kristiania : Den Norske bogtrykkerforening, 1909.
  2. ^ Charlotte Appel, Læsning og bogmarked i 1600-tallets Danmark. København : Museum Tusculanum, 2001.
  3. ^ Kirkeordinansen 1537/39 : Det danske Udkast til Kirkeordinansen (1537) ; Ordinatio Ecclesiastica Regnorum Daniæ et Norwegiæ et Ducatuum Sleswicensis Holtsatiæ etc. (1537) ; Den danske Kirkeordinans (1539) / tekstudgave med indledning og noter ved Martin Schwarz Lausten. - [København] : Akademisk Forlag, 1989.
  4. ^ Harald L. Tveterås, Den norske bokhandelens historie, bind I. Oslo, 1950.
  5. ^ Niels Thomessøn, Cestus Sapphicus : tempore succisivo primum penicillo rhyparographi picturatus nunc vero aenis figuris et pingvioris Minervae scholiis in gratiam id efflagitantium illustrior redditus / Nicolao Thomaeo Asl. Norvego.Christi : Ex Calcographia Michaelis Thomasonii, 1661.
  6. ^ Vibeke Roggen, Intellectual play - word and picture a study of Nils Thomassøn's Latin rebus book Cestus sapphicus : with edition, translation and a corpus of sources. Oslo : Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo, 2001
  7. ^ Jahn Thon, Talende linjer : lærde illustrerte bøker 1625-1775' .Oslo : Novus, 2011. ISBN9788270996728
  8. ^ For danske kobberstikk i perioden, se Ingrid Ilsøe, "Med kaaberstykker beprydet". Om danske bogillustrationer, især i sidste halvdel af 1600-tallet. I: Nordisk tidsskrift för Bok- och Biblioteksväsen, årg. 79, 1992, nr. 3-4.

Eksterne lenkerRediger