Michael Morris, 3. baron Killanin

Michael Morris, 3. baron Killanin, kjent som lord Killanin, (født 30. juli 1914 i London, død 25. april 1999 i Dublin) var en irsk baron, journalist, og forfatter[11][12][13], sportsfunksjonær og den sjette president i Den internasjonale olympiske komité (IOK).

Michael Morris, 3. baron Killanin
Født30. juli 1914[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Død25. apr. 1999[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (84 år)
Dublin[6][7]
BeskjeftigelsePolitiker, filmprodusent, journalist, skribent, kunstsamler Rediger på Wikidata
Utdannet vedMagdalene College
Universitetet i Paris, Sorbonne
Eton College
EktefelleMary Sheila Cathcart Dunlop (1945–)[8]
FarGeorge Henry Morris
MorDora Maryan Hall[9]
BarnRedmond Morris
Mouse Morris[9]
Monica Deborah Morris[9]
John Martin Morris[9]
NasjonalitetIrland[7]
GravlagtGalway
Medlem avDen internasjonale olympiske komité
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden
Storkors av Den sivile fortjenstorden (1976)[10]
Den internasjonale olympiske komités
6. president
1972–1980
ForgjengerAvery Brundage
EtterfølgerJuan Antonio Samaranch

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Han etterfulgte sin onkel Martin Henry FitzPatrick Morris, 2. baron Killanin som Baron Killanin i det britiske adelskapet i 1927. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE) og ble 25. april 1999 tildelt Territorial Decoration (TD).

Killanin fikk sin utdannelse ved Eton College, Sorbonne i Paris, og det som da het Magdalene College i Cambridge, hvor han var president i dramagruppen Footlights . Midt på 1930-tallet begynte han sin karriere som journalist, og jobbet for Daily Express, Daily Sketch og etter hvert Daily Mail. I 19371938, var han krigskorrespondent i den andre kinesisk-japanske krig.

Han tjente som honorær konsul for Monaco i Irland fra 1961 til 1984.

Den internasjonale olympiske komité rediger

I 1950 ble valgt til leder for det olympiske råd i Irland, og ble valgt inn i IOK i 1952. Han klatret til visepresident i 1968, og tok deretter over som president etter Avery Brundage. Han ble valgt til president i forkant av sommer-OL 1972.[14]

I løpet av hans presidentskap møtte den olympiske bevegelse motgang, økonomiske problemer etter sommer-OL 1976 i Montréal og boikotten ved sommer-OL 1980 i Moskva. IOK valgte i perioden Lake Placid, New York og Los Angeles, California som vertskap for vinter-OL 1980 og sommer-OL 1984 uten konkurrerende byer. Killanin trakk seg etter Moskva-OL i 1980, og ny president ble Juan Antonio Samaranch.

I 1999 døde han i sitt hjem i Dublin, og er begravet i familiens hvelv ved New Cemetery i Galway.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Michael Morris, Munzinger IBA 00000012474, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Michael Killanin, Proleksis enciklopedija-ID 30905[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Dictionary of Irish Biography, oppført som Michael Morris, Dictionary of Irish Biography-ID 005985[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Roglo, Roglo person ID p=michael;n=morris, oppført som Michael Morris[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 120864282, besøkt 12. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage person ID p38693.htm#i386930, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ BOE ID BOE-A-1976-19970[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Killanin, Lord (1983). My Olympic Years, autobiography. HarperCollins. ISBN 0-688-02209-X. 
  12. ^ Killanin, Lord (1988). Olympic Games 1988. Penguin Group. ISBN 0-7181-2391-3. 
  13. ^ Killanin, Lord (1989). Shell Guide to Ireland. Gill & Macmillan. ISBN 0-7171-1595-X. 
  14. ^ Olympic Review, N59, oktober 1972, s. 355, tilgjengelig fra aafla.org Arkivert 27. mai 2011 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger