Michael Morris, 3. baron Killanin
| Michael Morris, 3. baron Killanin Michael Morris | |||
|---|---|---|---|
 Glassmaleri i byen An Spidéal, til minne om Lord Killain. | |||
| Født | 30. juli 1914 London | ||
| Død | 25. april 1999 (84 år) Dublin | ||
| Gravlagt | Galway | ||
| Far | George Henry Morris | ||
| Barn | Redmond Morris, 4th Baron Killanin, Mouse Morris | ||
| Utdannet ved | Magdalene College, Universitetet i Paris, Sorbonne, Eton College | ||
| Beskjeftigelse | Baron, journalist og forfatter | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
| Medlem av | Den internasjonale olympiske komité | ||
| Utmerkelser | Medlem av Den britiske imperieordenen, Order of the British Empire, Republikken Italias fortjenstorden | ||
| Den internasjonale olympiske komités 6. president | |||
| 1972–1980 | |||
| Forgjenger | Avery Brundage | ||
| Etterfølger | Juan Antonio Samaranch | ||
Michael Morris, 3. baron Killanin (kjent som Lord Killanin) (født 30. juli 1914 i London, død 25. april 1999 i Dublin) var en irsk baron, journalist, og forfatter[1][2][3], sportsfunksjonær og den sjette president i Den internasjonale olympiske komité (IOK).
Innhold
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Han etterfulgte sin onkel Martin Henry FitzPatrick Morris, 2. baron Killanin som Baron Killanin i det britiske adelskapet i 1927. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE) og ble 25. april 1999 tildelt Territorial Decoration (TD).
Killanin fikk sin utdannelse ved Eton College, Sorbonne i Paris, og det som da het Magdalene College i Cambridge, hvor han var president i dramagruppen Footlights . Midt på 1930-tallet begynte han sin karriere som journalist, og jobbet for Daily Express, Daily Sketch og etter hvert Daily Mail. I 1937–1938, var han krigskorrespondent i den andre kinesisk-japanske krig.
Han tjente som honorær konsul for Monaco i Irland fra 1961 til 1984.
Den internasjonale olympiske komitéRediger
I 1950 ble valgt til leder for det olympiske råd i Irland, og ble valgt inn i IOK i 1952. Han klatret til visepresident i 1968, og tok deretter over som president etter Avery Brundage. Han ble valgt til president i forkant av sommer-OL 1972.[4]
I løpet av hans presidentskap møtte den olympiske bevegelse motgang, økonomiske problemer etter sommer-OL 1976 i Montréal og boikotten ved sommer-OL 1980 i Moskva. IOK valgte i perioden Lake Placid, New York og Los Angeles, California som vertskap for vinter-OL 1980 og sommer-OL 1984 uten konkurrerende byer. Killanin trakk seg etter Moskva-OL i 1980, og ny president ble Juan Antonio Samaranch.
I 1999 døde han i sitt hjem i Dublin, og er begravet i familiens hvelv ved New Cemetery i Galway.
ReferanserRediger
- ^ Killanin, Lord (1983). My Olympic Years, autobiography. HarperCollins. ISBN 0-688-02209-X.
- ^ Killanin, Lord (1988). Olympic Games 1988. Penguin Group. ISBN 0-7181-2391-3.
- ^ Killanin, Lord (1989). Shell Guide to Ireland. Gill & Macmillan. ISBN 0-7171-1595-X.
- ^ Olympic Review, N59, oktober 1972, s. 355, tilgjengelig fra aafla.org