Åpne hovedmenyen
Den tyske legen Franz Mesmer (1734–1815) utviklet teorien om «dyrisk magnetisme» og behandlingsformen «mesmerisme», en alternativ behandling uten virkning utover placeboeffekten, som ble en forløper til hypnose fra 1840-tallet. Mesmer drev virksomhet i Wien 1768-1778 og i Paris 1778-1784.

Mesmerisme, også omtalt som dyrisk magnetisme[1], animal magnetisme[2] og liknende (etter fransk magnétisme animal, fra latin animus, «pust, ånde»), var en type medisinsk behandling som ble utviklet av den tyske legen og naturforskeren Franz Anton Mesmer (1734–1815) på 1770-tallet, og siden videreutviklet av den franske aristokraten Puységur (1751–1826).

Maleri av den unge, østerrikske musikeren Maria Theresia Paradis som får «Mesmer-terapi» for sin blindhet 1776-1777. Mesmer koblet seg og de betalende pasientene til et stort trekar med magnetisert vann ved hjelp av jernstenger. Den berømte legen hevdet at kroppene var store magneter og at han kunne gjenopprette energibalansen i de syke kroppsdelene. Mesmer bar høytidelig kostyme og sørget for beroligende musikk under behandlingen.

Mesmer mente at det finnes en universell grunnkraft som han kalte «dyrisk», «animalsk» eller «animal magnetisme». Denne energien kan forklare fenomener som magnetisme og elektrisitet, samtidig som den påvirker menneskers velvære. Hos et sykt menneske er magnetismen i ubalanse (mennesket har en magnetisme). Med gjenoppretting av balansen ved hjelp av andre magneter, kan mennesket bli friskt, proklamerte Mesmer. Da han selv oppdaget at han uten magneter kunne helbrede mennesker ved stryking og berøring, antok han at han selv hadde magnetiske krefter. Han utviklet derfor et kar hvor han magnetiserte vannet. Mot betaling fikk folk tilgang til vannets krefter ved å holde i jernstaver som var i kontakt med vannet. Meningen var at den magnetiske kraften skulle gå til den syke legemsdelen, som slik ville bli helbredet.

I 1779 skrev Mesmer Mémoire sur la découverte du magnétisme animal (Avhandling om oppdagelsen av animalsk magnetisme), en bok på 88 sider der han fremlegger sine berømte 27 påstander. Mesmers mystiske og ritualpregede terapiform var imidlertid svært omstridt, og to franske undersøkelseskommisjoner nedsatt i 1784 tilbakeviste den som virkningsløs, bortsett fra effekten av innbilningens kraft. Kommisjonen avviste også teorien om et usynlig «fluidum» i og mellom kropper.[1] Mesmerismen fortsatte likevel å vekke en viss interesse i Europa og USA, og behandlingsmetoden regnes som en forløper til studiet av hypnose som fenomen, en teknikk som ble utviklet fra 1840-tallet.

Mesmerismen er i dag en retning innen alternativ medisin. Den behandler pasienter ved hjelp av magnetisme og kunstig somnambulisme (søvngjengeri). Mesmers idé om at «tilværelsen består av en universell energi som har helbredende virkning, hører med blant de mest sentrale forestillingene» innenfor den New Age-bevegelsen som vokste fram fra 1970-tallet.[3] Utdrag fra Mesmers bok er utgitt i antologien New Age, 2007. Noen har senere sammenlignet «den animalske magnetisme» med tradisjonell kinesisk medisins bruk av den såkalte qi (chi), og «mesmerisme» med kinesiske, medisinske qigong-øvelser.[4][5]

Se ogsåRediger

ReferanseRediger

  1. ^ a b Skålevåg, Svein Atle. (2019, 11. mars). Franz Anton Mesmer. I Store norske leksikon. Hentet 30. april 2019 fra https://snl.no/Franz_Anton_Mesmer
  2. ^ Saugstad, Per (1998). Psykologiens historie. Oslo: Ad notam Gyldendal. s. 248-247. ISBN 8241708335. 
  3. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Mehren & Skys innledning til New Age, 2007
  4. ^ Fenton, 105ff.
  5. ^ Mackett, J., British Journal of Experimental & Clinical Hypnosis
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.