Åpne hovedmenyen

Menneskerettsloven

(Omdirigert fra Menneskerettighetsloven)

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) er en norsk lov som skal styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett, jf lovens § 1. Loven representerer en gjennomføring av Grunnloven § 92 (opprinnelig vedtatt i 1994 som § 110c[1]). Loven innebærer at fem konvensjoner fra Europarådet og FN som er ratifsert av Norge, også gjelder som norsk lov. Konvensjonene er gitt det som ofte kalles en semikonstitusjonell karakter siden de går foran alminnelig norsk lovgivning dersom denne fører til resultater som er i strid med konvensjonen. Se Lex superior.

Loven gjennomfører følgende konvensjoner og tilleggsprotokoller og gir dem virkning som norsk lov:

  • Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK)
    • Protokoll 20. mars 1952
    • Fjerde protokoll 16. september 1963 om beskyttelse av visse rettigheter og friheter som ikke allerede omfattes av konvensjonen og av første tilleggsprotokoll til konvensjonen
    • Sjette protokoll 28. april 1983 om opphevelse av dødsstraff
    • Syvende protokoll 22. november 1984
    • Trettende protokoll 21. februar 2002 om avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet
    • Fjortende protokoll til den europeiske menneskerettskonvensjon om endring av kontrollsystemet til konvensjonen

Odelstinget behandlet loven 13. april 1999 og Lagtinget 27. april 1999.[2] Loven ble sanksjonert og trådte i kraft 21. mai 1999.

Loven gjennomførte opprinnelig tre konvensjoner: EMK (med fire tilleggprotokoller), SP (med to tilleggsprotokoller) og ØSK. Ved lov 1. august 2003 ble FNs barnekonvensjon med to tilleggprotokoller innlemmet i loven, med virkning fra 1. oktober 2003.[3],[4] Ved lov 10. juni 2005 ble trettende og fjortende tilleggsprotokoller til EMK tilføyd,[5] med ikrafttredelse fra henholdsvis 1. desember 2005[6] og 18. juni 2010.[7] Ved lov 19. juni 2009 ble loven utvidet til å omfatte FNs kvinnekonvensjon,[8] som ble vedtatt satt i kraft samme dag.[9]

Siden loven ble innført har den ført til en rekke høyesterettsavgjørelser der norsk lovgivning er tilsidesatt som konvensjonsstridig og det er særlig EMKs forbud mot dobbeltstraff som har stått sentralt i mange av disse avgjørelser.

ReferanserRediger

  1. ^ Stortingets grunnlovsvedtak av 15. juni 1994: Forslag utformet av utvalget til å vurdere innarbeiding av menneskerettighetskonvensjoner i norsk rett, vedtatt til fremsettelse av Jørgen Kosmo, om ny bestemmelse om menneskerettigheter eller folkerett i Grunnlovens § 1 annet og eventuelt tredje ledd, § 1 a, § 2 a, § 26 tredje ledd, § 91 a, § 95 a eller § 110 c. I 2014 ble Grunnloven § 110 c flyttet til § 92, men den nye paragrafen har ingen bestemmelse om at det skal gis en lov om gjennomføring av menneskerettighetstraktater.
  2. ^ Saksopplysninger: Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)
  3. ^ Lov nr 86 av 1. august 2003: Lov om endringer i menneskerettsloven mv. (innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov)saksopplysninger, kunngjøring i Norsk Lovtidend
  4. ^ Norsk Lovtidend: Ikrafttredelse av lov av 1. august 2003 nr. 86 om endringer i menneskerettsloven mv. (innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov), 1. august 2003.
  5. ^ Lov nr 49, 10. juni 2005: Lov om endringar i menneskerettslova (inkorporasjon av protokoll nr. 13 og 14 til den europeiske menneskerettskonvensjon) saksopplysninger Lov om endringar i menneskerettslova (inkorporasjon av protokoll nr. 13 og 14 til den europeiske menneskerettskonvensjon)
  6. ^ Kunngjøring i Norsk Lovtidend
  7. ^ Kunngjøring i Norsk Lovtidend
  8. ^ saksopplysninger: Endringar i menneskerettsloven mv.
  9. ^ Kunngjøring i Norsk Lovtidend

Eksterne lenkerRediger