Meitemarkfamilien

Meitemarker
Meitemarkfamilien
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lumbricidae
Norsk(e) navn: Meitemarker
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddormer
Klasse: Fåbørstemark
Orden: Haplotaxida
Underorden: Meitemarker
Antall arter: 19 i Norge[1]
Artstall i verden ukjent
Habitat: jord
Utbredelse: hele verden, men hovedsakelig Eurasia
Delgrupper:

Meitemarker er en familie av leddormer som lever i jord, og er viktige for jordkvaliteten, fordi de drenerer og lufter jorda.

Meitemark
pro, pre - munnen, hodeenden
mg - hannlige kjønnsorgan
cli - belte
se - børsterekker
sg - segment
peri - haleenden

NavnRediger

Ordene «mark» og «makk» blir benyttet endel i dagligtale, for å referere til meitemark.

UtseendeRediger

Meitemarker har ikke øyne, men lysømfindtlige celler (fotoreseptorer) i huden, særlig på den fremre delen av kroppen.

De største meitemarkene i verden finnes i Australia, og skal kunne bli flere meter lange.

LevevisRediger

Meitemarken lever av organisk materiale, som råtnende planterester. De drar med seg dødt løv ned under bakken, og er dermed med på å tilføre jorden ekstra næringsstoffer. De graver og lager ganger som gjør at det kommer luft ned i jorden. Dette er nyttig for plantene som vokser der.

Meitemarker finnes helst i feit, fin matjord, men de er nesten over alt, selv i ganske sandholdig eller sur skogsjord.

Meitemarken puster med huden. Alle levende celler må være i et fuktig miljø for å fungere. Derfor må meitemarken passe på at huden ikke tørker ut. Nede i jorden er meitemarken beskyttet mot solys, og det er nok fuktighet slik at hudcellene ikke tørker ut.

Når det er kraftig regnvær ser man ofte mange meitemark på overflaten. Grunnen til dette er uvisst, men det kan være at gangene til meitemarken blir fylt med vann slik at marken drukner. Mye kan likevel tyde på at dette hovedsakelig er for å finne maker. Observerer man meitemark som ligger helt eller delvis over bakken på fuktige, våte netter, ser man ofte to og to som henger sammen.

Norske arterRediger

Det er 19 arter i Norge[1]. Den lengste kan bli 30 cm.
De vanligste er:

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Artsbestemmelse av meitemark, Bioforsk TEMA, Vol. 2 nr 4» (PDF). Bioforsk. 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 8. desember 2015. Besøkt 28. november 2014. 
  2. ^ M. Weis Clausen (1993). Regnorme (dansk). 84. København: Dansk naturhistorisk forening. s. 93–103. ISBN 87-88637-069. 

LitteraturRediger

M. Weis Clausen. Regnorme (dansk). 84. Danmarks Fauna. 

Eksterne lenkerRediger