Megalyridae er en familie parasittvepser innen vepser. Ulikt mange andre familier av snyltevepser er den forholdsvis artsfattig, med rundt 60 kjente arter som er utbredt i tropene og i tempererte områder på den sørlige halvkulen.

Megalyridae
Nomenklatur
Ichneumonoidea
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
UnderordenStilkvepser
Økologi
Antall arter: ca. 60
ikke i Norge
Habitat: skog
Utbredelse: tropiske områder og tempererte områder på sørlige halvkule
Inndelt i

Utseende rediger

Middelsstore til store (lengde inkludert eggleggingsrøret 3–100 mm), vanligvis svarte snylteveps. Hodet er ganske stort, mer eller mindre rundt, med store fasettøyne. Antennene er trådformede og forholdsvis korte. Mandiblene (overkjevene) har tre tenner. På ryggen av forkroppen har de en midtfure. Vingene er velutviklede med et fullstendig årenett. Beina er forholdsvis korte. Bakkroppen er noe flat. Hunnene i noen slekter, spesielt Megalyra, har svært lange eggleggingsrør som kan være fem til åtte ganger så lange som resten av kroppen; hos andre når eggleggingsrøret ikke utover bakkroppsspissen (slekten Cryptalyra). Et unikt kjennetegn, men vanskelig å se, er at spirakelen (åndehullet) på mesothorax har vandret opp og fram til den øvre kanten av pronotum.

Levevis rediger

De er parasitoider som utvikler seg på larver eller pupper av ulike insekter og til slutt dreper disse før de forpupper seg. Biologien er dårlig kjent, men man antar at larvene snylter på ulike insektlarver med et skjult levesett. En art snylter på trebukklarver (Cerambycidae) som borer i ved, en annen på graveveps-larver som lever i «krukker» av leire. De fleste av artene lever i skog, ofte i små rester av tropisk skog. Gruppen er dermed truet av avskoging i tropene.

Fossiler rediger

Flere fossile grupper blir gjerne regnet til denne familien, som sannsynligvis har eksistert siden jura-tiden.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger