Mayonnaise-kvarteret

Mayonnaise-kvarteret (Majones-kvarteret) var tidligere en betegnelse for den del av København som ligger mellom Nikolaj Plads og Holmens Kanal, og i dag kalles Minefeltet. Forfatteren Gustav Esmann ga stedet dets gastronomiske navn med assosiasjoner til det store koldtbord.[1] Her trivdes prostitusjon, svartebørshandel, heleri og det som verre var.

Laksegade

Dette området sør for Nikolajkirken rundt den nåværende gaten Bremerholm[2] het opprinnelig Dybet, og var i middelalderen åpen sjø, men under grevens feide sørget man for å blokkere farvannet for fienden ved hjelp av senkede skip. En av gatene i strøket har likevel hett Dybensgade siden 1659.[3] Det ble tømt jord og søppel der Dybet hadde ligget, og etter hvert anlagt kålhage for kongen her, siden flyttet nordover til den nåværende Kongens Have. Fra 1620 ble det i stedet reist boliger for flåtens mannskap i den nedlagte kålhagen, kalt «boder» og tilsvarende de offentlige tjenesteboligene i Lille Kongensgade. I nyere tid fikk flere av kvarterets gater navn etter havets dyr fordi sjøfolk hadde bodd her. Laksegade het opprinnelig Skippergade. Den østlige delen av gaten het tidligere Reverentsgade. En «reverens» var å hilse noen ved å bukke for dem, og gaten bøyer seg nesten 90 grader.[4]

Ulkegade var så beryktet at beboerne i 1823 fikk medhold i at den ble omdøpt til Holmensgade. Men i 1850 lå fremdeles en fjerdedel av Københavns bordeller her, og i en skillingsvise het det at «Holmensgade den er brent – alle ludderne er rent [sin vei]».[5] Etter 109 år som Holmensgade ble Ulkegade omdøpt til Bremerholm i 1932.[6]

Hummergade løp parallelt med Laksegade, men ble nedlagt på 1930-tallet for å gi plass til offentlig nybygg.[7]

Ordtaket «Fanden er løs i Laksegade»[8] går tilbake til september 1826, da nr. 15 ble åsted for et poltergeistfenomen. Folk stimlet sammen foran bygget, der poteter, kjøkkensaker, torv og brensel kom flygende ut gjennom knuste vindusruter. Innefra hørtes uhyggelige latterbrøl, grove skjellsord og forbannelser ropt med en dyp, grov stemme, men da politiet ankom etter en times tid, ble det straks helt stille. Huset ble grundig undersøkt fra kjeller til kvist, men politiet fant ingen annen forklaring enn at det hadde vært guttestreker eller ramp. Men lokalbefolkningen festet mer lit til en av husets beboere som skal ha innrømmet at hun tidligere samme dag hadde mant frem djevelen.[9]

Taagerup og hans kone Charlotte Cornelia drev vertshus i Laksegade 210. En kveld kastet noen en flaske inn soveromsvinduet deres. Gatens beboere ble innkalt i retten 3. oktober 1826.[10]

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger