Max Niedermann
Max Niedermann (født 19. mai 1874 i Winterthur, død 12. januar 1954 i Neuchâtel) var en sveitsisk klassisk filolog.
| Max Niedermann | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. mai 1874[1][2][3] Winterthur[1][3] | ||
| Død | 12. jan. 1954[1][2][3] (79 år) Neuchâtel[1][3] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk filolog, universitetslærer, politiker | ||
| Parti | Liberal Party of Switzerland | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Medlem av | Académie des inscriptions et belles-lettres | ||
Niedermann stammet fra en kjøpmannsfamilie. Han gikk på gymnaset i Winterthur, og studerte fra 1893 til 1894 ved universitetet i Zürich, fra 1894 til 1897 ved universitetet i Basel. Han tok doktorgraden i 1897 med en avhandling om vokalismen i latin. Etter flere opphold i Paris og Freiburg im Breisgau mellom 1897 og 1899, var han fra 1900 til 1906 lærer ved gymnaset i La Chaux-de-Fonds. Deretter var han privatdosent, og fra 1909 til 1911 ekstraordinær, fra 1911 til 1925 ordinær professor i sammenlignende språkvitenskap ved universitetet i Basel. I 1925 forlot han Basel og ble professor i latinsk språk og litteratur og allmenn språkvitenskap ved universitetet i Neuchâtel. Han var rektor mellom 1933 og 1935.
Niedermann skrev blant annet en latinsk historisk fonetikk, Précis de phonétique historique du latin (1906), en litauisk ordbok, samt flere bøker om Polen og de baltiske statene.
Referanser rediger
- ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118786156, besøkt 8. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Max Jakob Niedermann, CTHS person-ID 115540, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 043448[Hentet fra Wikidata]