Max Liebermann

tysk maler

Max Liebermann (født 20. juli 1847 i Berlin, død 8. februar 1935 i Berlin) var en tysk maler. Han levde og arbeidet i Berlin.

Max Liebermann
Selvportrett (1913)
Født20. juli 1847[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5][6][7]
Død8. feb. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Berlin[8][6][7]
BeskjeftigelseKunstmaler, illustratør, grafiker, samler, grafiker, lærer, bygningstegner, raderer, litograf, tegner, billedkunstner Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGroßherzoglich-Sächsische Kunstschule Weimar (18681872)[9]
EktefelleMartha Liebermann
FarLouis Liebermann
SøskenGeorg Liebermann
Felix Liebermann
BarnKäthe Liebermann
NasjonalitetTyskland[10][11]
GravlagtJüdischer Friedhof Schönhauser Allee
Medlem avAkademie der Künste Berlin
Berlin-secesjonen (1899–)[12][9]
Berliner Akademie der Künste (1898–)[9]
UtmerkelserÆresborger av Berlin
3. klasse av Den røde ørns orden
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1925)
Adlerschild des Deutschen Reiches (1927)
Signatur
Max Liebermanns signatur

Max Liebermann (1891), malt av Anders Zorn.
Max Liebermann i 1904

Max Liebermann ble født i 1847 som sønn av den velhavende jødiske industrimannen Louis Liebermann og fru Philippe (født Haller). I 1859 flyttet familien til et hus ved Pariser Platz i Berlin. Max Liebermann fikk allerede undervisning i malekunst av Eduard Holbein og Carl Steffeck i skoletiden. Etter Abitur (artium) studerte han ved det filosofiske fakultet ved Humboldt-universitetet, og som 21-åring påbegynte han i 1868 et kunststudium ved Weimar-akademiet, men historiemaleriet som der ble undervist i appellerte ikke til ham. Først i realisme og naturalisme, inspirert av Mihály Munkácsy, fant Liebermann sin lidenskap. 1873 reiste han til Paris og senere kunstnerkolonien Barbizon, for å komme i kontakt med kunstnere som Munkácsy, Troyon, Daubigny, Corot, Millet og Edouard Manet, selv om de fleste forsøkene på dette mislyktes.

Fra denne tiden samlet Liebermann bilder av franske impresjonister. Hans venn Alfred Lichtwark, direktøren for Hamburger Kunsthalle, overbeviste ham om å bygge opp en slik samling.

Mellom 1874 og 1914 var han regelmessig i Nederland om sommeren, blant annet i Laren, Scheveningen og Noordwijk, og malte en rekke bilder med det enkle landlivet som motiv.

I 1878 reiste han til München, og malte der bildet Der zwölfjährige Jesus im Tempel, som vakte stor debatt og førte til sterke angrep på ham og til slutt en to dager lang debatt i den bayerske landdagen.

Tilbake i Berlin giftet han seg 1884 med Martha Marckwald, og et år senere ble deres eneste barn født. Etter morens død flyttet Liebermann med sin familie inn i barndomshjemmet på Pariser Platz. To år senere døde også faren, og Max Liebermann arvet paleet og en millionformue. De endrede økonomiske livsbetingelsene kan ha medvirket til at han endret sin malerstil. Han vendte seg bort fra naturalisme, og vendte seg heller til impresjonismen, og malte flere portretter.

Selv om Liebermann siden 1897 var professor ved det kongelige akademiet og jurymedlem for akademiutstillingene, grunnla han 1899 sammen med Walter Leistikow Berliner Secession som motpol mot den «umoderne» akademivirksomheten. Under hans ledelse som president oppnådde Berliner Secession et fremragende omdømme og ble en av de viktigste tyske kulturinstitusjoner.

Fra 1910 arbeidet Liebermann med motiver fra haven til sitt landhus ved Wannsee, nå kalt Liebermannvillaen. Av hans senere verker er de fleste motiver herfra. 1920 ble han president for det prøyssiske kunstnerakademiet, fra 1932 ærespresident.

Etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse trakk han seg i 1933 som ærespresident. Etter å ha sett nasjonalsosialistenes fakkeltog etter maktovertagelsen fra sin bolig på Pariser Platz ved siden av Brandenburger Tor, skal Liebermann ha sagt:

 Ich kann gar nicht so viel fressen, wie ich kotzen möchte 

(fritt oversatt: "Det går ikke an å spise så mye som jeg har lyst til å spy").

I 1935 døde Max Liebermann etter lengre tids sykdom 88 år gammel i Berlin. Han ble begravet på den jødiske gravlunden i Prenzlauer Berg. Av de ca. 80 personene som var til stede ved begravelsen hørte Ferdinand Sauerbruch, Hans Purrmann og Käthe Kollwitz.

I sine tidlige år malte Liebermann scener fra landlivet, og fra sitt eget liv og arbeide. Senere ble han sammen med Lovis Corinth og Max Slevogt en av de tre fremste representantene for den såkalte tyske impresjonisme.

Motiver fra hans malerier var nå scener fra borgerskapet. I Berlin ble han en anerkjent og etterspurt portrettmaler. I hans sene periode malte han ca. 200 bilder med motiver fra landhuset ved Wannsee.

Utvalgte verker

rediger
  • 1872, „Gänserupferinnen“ (under innflytelse av ungararen Munkàcsy)
  • 1875, „Kartoffelernte“ (Barbizon)
  • 1879, „Der zwölfjährige Jesus im Tempel“, Kunsthalle, Hamburg
  • 1880, „Altmännerhaus in Amsterdam“
  • 1882, „Freistunde im Amsterdamer Waisenhaus“
  • 1883, „Wäschebleiche“
  • 1900, „Badende Knaben“
  • 1902, „Polospiel“, Kunsthalle, Hamburg
  • 1906, „Landschaften von Noordwijk“, Neue Nationalgalerie, Berlin
  • 1912, Portrett „Walther Nernst
  • 1925, „Gartenbank unter dem Kastanienbaum im Wannseegarten“
  • 1927, Portrett „Paul Hindenburg“

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Max Liebermann», RKD kunstner-ID 49931[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Либерман Макс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b rkd.nl[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Thieme-Becker[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3546, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ sammlung.staedelmuseum.de, besøkt 26. juli 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger
  (de) Wikiquote: Max Liebermann – Sitater