Édouard Manet
Édouard Manet (født 23. januar 1832 i Paris, død 30. april 1883 i Paris) var en fransk maler. Han var en markant kunstner i overgangen mellom akademikunst, realisme og impresjonisme og regnes blant den kunstneriske modernismens tidligste profiler.
| Édouard Manet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. jan. 1832[1][2][3][4] Former 10th arrondissement of Paris[5][6][7] | ||
| Død | 30. apr. 1883[8][9][1][10] (51 år) 8. arrondissement[11], Paris[7] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler[12][13], illustratør[13], litograf[13], bygningstegner[13], tegner[14] |
||
| Utdannet ved | Collège-lycée Jacques-Decour |
||
| Ektefelle | Suzanne Manet[15] |
||
| Far | Auguste Manet |
||
| Mor | Eugénie-Désirée Fournier |
||
| Søsken | Gustave Manet, Eugène Manet |
||
| Barn | Léon Koelin-Leenhoff |
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Gravlagt | Cimetière de Passy |
||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1882–)[16] |
||
| Felt | Malerkunst |
||
| Elev av | Thomas Couture, Auguste Marie Boulard | ||
| Periode | Impresjonisme[17] | ||
| Kjente verk | The Fife, The Street Singer, Lola de Valence, Luncheon on the Grass, Olympia | ||
| Inspirert av | Thomas Couture | ||
| Signatur | |||
 | |||
LivsløpRediger
Manet ble født i Paris i en velstående familie. Hans far var advokat, og faren så for seg at sønnen ville velge samme retning i livet. Han føyet seg såpass at han dro ut på et treningstokt med et av den franske marinens skoleskip, men klarte ikke opptaksprøvene til å komme videre. Faren ga da etter, slik at han fikk begynne å studere ved Thomas Coutures atelier, der han var fra 1849 til 1856.[18] Han tilbragte også mye tid med å studere, tegne og male etter verker som hang i Louvre. Der var det spesielt spansk og italiensk kunst som fanget interessen og ga seg utslag i senere bilder.
I 1863 giftet seg han seg med den nederlandske pianisten Suzanne Leenhoff.
KarriereRediger
Manet ble tidlig påvirket av den realistiske fremstillingen av verden, slik han så det i arbeidene til tidligere kunstnere som Diego Velázquez, Frans Hals og Francisco Goya. I 1860-årene begynte Manet å male urbane bilder, med motiv fra samtida. Sositetslivet i Paris går igjen i flere av disse maleriene. Dette var et miljø Manet kjente godt til. Det begynte i 1862, med «Konsert I Tuileriene». Dette var hans første samtidsmaleri.
Disse samtidsmotivene var også noe som skulle komme til å karakterisere de senere impresjonisters kunst som helhet. Han var en av de første kunstnerne som brøt mot den dominerende akademiske tradisjonen i 1800-tallets Frankrike, og malte i realismens ånd. Flere av hans arbeider, som «Frokost i det grønne» (1861–1863), «Olympia» (1863–1865) og «Nana» (1877) ble mottatt med stor debatt i den franske offentligheten. De to første brukte kjente positurer og oppstillinger fra tidligere malere, men var tydelig lagt til samtiden, med tidsriktig staffasje og antrekk. I tillegg var modellene gjenkjennelige. Derimot viste «Nana» en anonymisert scene med riktige antrekk, men situasjonen med en ung kvinne i undertøy og en herre i flosshatt og frakk i høyre billedkant lot ingen i tvil om hva situasjonen gikk ut på.
Forhold til impresjonisteneRediger
Fra 1870-årene møtte Manet impresjonistiske kunstnere som Claude Monet, og Berthe Morisot, og han ble i sterkere grad påvirket av den nye retningen impresjonismen som brøt med de tradisjonelle kriteriene for hvordan kunst skulle være. Han samarbeidet med impresjonistene og deltok i forberedelsene til deres første gruppeutstilling, men stilte ikke ut sammen med dem. Han mente at drakampen om anerkjennelse måtte komme i Salonen, og ikke i gruppeutstillinger annetsteds.[19]
Mot slutten av sin levetid konsentrerte han seg for en stor del om stilleben av blomster. «Baren på Folies-Bergère» («Un bar aux Folies-Bergère») fra 1882, ble et av hans siste store verker. For siste gang viser Manets urbane side i et svært moderne og tidsriktig maleri av barpiken Suzon, i et av Paris mest elegante revyteatre.
MuseerRediger
Manets arbeider finnes i mange museer, blant annet:
- National Gallery i London
- Courtauld Gallery i London
- Solomon R. Guggenheim Museum og Metropolitan Museum of Art i New York City
- Eremitasjen i Sankt-Petersburg
- J. Paul Getty Museum i Los Angeles
- Museum of Fine Arts i Houston
- National Gallery of Art i Washington D.C.
- Musée d'Orsay i Paris
- Van Gogh-museet i Amsterdam
ReferanserRediger
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Edouard Manet», CTHS person-ID 101889[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, «Edouard Manet», Léonore LH//1715/41[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «Édouard Manet», RKD kunstner-ID 52303[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 52303[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Edouard Manet, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edouard-Manet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ archives.paris.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 15674, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d vocab.getty.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Femme lisant», besøkt 7. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500010363, utgitt 5. mars 2021, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database[Hentet fra Wikidata]
- ^ (på nl) RKDartists, RKD kunstner-ID 52303, fra Wikidata, http://www.rkd.nl/en/explore/artists
- ^ SnLs artikkel
- ^ John Russel Taylor: Impressionism (s. 14) (gjenopptrykk 1989) Galley Press ISBN 0 86136 185 7
Eksterne lenkerRediger
- (en) Édouard Manet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Édouard Manet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons