Édouard Manet

Édouard Manet

Født		23. januar 1832 Paris
Død		30. april 1883 (51 år) 8. arrondissement
Gravlagt		Cimetière de Passy
Ektefelle		Suzanne Manet
Far		Auguste Manet
Søsken		Gustave Manet, Eugène Manet
Beskjeftigelse		Maler, illustratør
Nasjonalitet		Frankrike
Utmerkelser		Ridder av Æreslegionen (1882–)
Signatur

Édouard Manet på Commons

Édouard Manet i en litografi av Edgar Degas ca. 1861

Édouard Manet, «Frokost i det grønne» (1862-1863). Musée d'Orsay, Paris.

Édouard Manet (født 23. januar 1832 i Paris, død 30. april 1883 i Paris) var en fransk maler. Han var en markant kunstner i overgangen mellom akademikunst, realisme og impresjonisme og regnes blant den kunstneriske modernismens tidligste profiler.

Innhold

LivsløpRediger

Manet ble født i Paris i en velstående familie. Hans far var advokat, og faren så for seg at sønnen ville velge samme retning i livet. Han føyet seg såpass at han dro ut på et treningstokt med et av den franske marinens skoleskip, men klarte ikke opptaksprøvene til å komme videre. Faren ga da etter, slik at han fikk begynne å studere ved Thomas Coutures atelier, der han var fra 1849 til 1856.^[1] Han tilbragte også mye tid med å studere, tegne og male etter verker som hang i Louvre. Der var det spesielt spansk og italiensk kunst som fanget interessen og ga seg utslag i senere bilder.

I 1863 giftet seg han seg med den nederlandske pianisten Suzanne Leenhoff.

KarriereRediger

Nana, 1877

Manet ble tidlig påvirket av den realistiske fremstillingen av verden, slik han så det i arbeidene til tidligere kunstnere som Velázquez, Frans Hals og Goya. I 1860-årene begynte Manet å male urbane bilder, med motiv fra samtida. Sositetslivet i Paris går igjen i flere av disse maleriene. Dette var et miljø Manet kjente godt til. Det begynte i 1862, med «Konsert I Tuileriene». Dette var hans første samtidsmaleri.

Disse samtidsmotivene var også noe som skulle komme til å karakterisere de senere impresjonisters kunst som helhet. Han var en av de første kunstnerne som brøt mot den dominerende akademiske tradisjonen i 1800-tallets Frankrike, og malte i realismens ånd. Flere av hans arbeider, som «Frokost i det grønne» (1861–1863), «Olympia» (1863–1865) og «Nana» (1877) ble mottatt med stor debatt i den franske offentligheten. De to første brukte kjente positurer og oppstillinger fra tidligere malere, men var tydelig lagt til samtiden, med tidsriktig staffasje og antrekk. I tillegg var modellene gjenkjennelige. Derimot viste «Nana» en anonymisert scene med riktige antrekk, men situasjonen med en ung kvinne i undertøy og en herre i flosshatt og frakk i høyre billedkant lot ingen i tvil om hva situasjonen gikk ut på.

Forhold til impresjonisteneRediger

Fra 1870-årene møtte Manet impresjonistiske kunstnere som Claude Monet, og Berthe Morisot, og han ble i sterkere grad påvirket av den nye retningen impresjonismen som brøt med de tradisjonelle kriteriene for hvordan kunst skulle være. Han samarbeidet med impresjonistene og deltok i forberedelsene til deres første gruppeutstilling, men stilte ikke ut sammen med dem. Han mente at drakampen om anerkjennelse måtte komme i Salonen, og ikke i gruppeutstillinger annetsteds.^[2]

Mot slutten av sin levetid konsentrerte han seg for en stor del om stilleben av blomster. «Baren på Folies-Bergère» (Un bar aux Folies-Bergère) fra 1882, ble et av hans siste store verker. For siste gang viser Manet sin urbane side i et svært moderne og tidsriktig maleri av barpiken Suzon, i et av Paris mest elegante revyteatre.